Kisten ga fra seg en liten knirk når de åpnet den, og innholdet lyste opp hele rommet med et magisk skinn. Alle vennene trådte nærmere, og deres øyne lyste av undring. Inni kisten lå en haug med fargerike krystaller som blinket som stjerner. "Åh, se på dem!" utbrøt Bumpy med en lykkelig stemme. "Det ser ut som om de har samlet sollys!" Otto fløy bort til kisten, og så på krystallene med stor fascinasjon. "Hvilken skatt vi har funnet!" sa han. Vennene begynte å ta opp krystaller og utforske hva de kunne gjøre med dem.
En liten fe, som hadde fulgt med på spenningen, begynte å vifte med vingene sine. "Disse krystallene har magiske krefter! Hver og en kan gi oss en spesielle evne, men vi må bruke dem med omtanke," sa hun alvorlig. "Vi må bestemme hva vi vil gjøre med dem." De andre vennene samlet seg rundt og begynte å diskutere. Hver enkelt hadde en drøm de gjerne ville oppfylle. Kaninen ville gjerne hoppe høyere, mens musen ønsket seg mer fart.
Otto, alltid den eventyrlystne, tenkte at det ville vært fantastisk å kunne fly enda raskere. "Hva om vi deler krystallene og hver får en til å oppfylle drømmen sin?" foreslo han. Vennene begynte å diskutere dette, og snart begynte de å plukke ut krystaller etter hva de ønsket seg mest. Hver av dem lot seg fascinere av de glitrende steinene, og spenningen i rommet økte. De delte krystaller som om de delte hemmeligheter, og gleden nådde et nytt nivå.
Da de hadde fått utdelt hver sin krystall, samlet alle vennene seg i en sirkel. "Nå må vi si hva vi ønsker oss," sa Otto. De begynte en etter en, og hver gang en venn uttalte sitt ønske, strålte krystallen i hånden deres med et sterkt lys. Kaninen ønsket å hoppe høyere, og plutselig begynte han å sveve opp mot taket med letthet. "Se på meg!" ropte han lykkelig, mens han fløy rundt i sirkler. Dette oppmuntret resten av vennene til å prøve ut krystallene sine.
Som turen gikk, kunne musen løpe raskere enn noen gang, og Bumpy følte at han hadde fått ekstra styrke til å krype raskere. Otto, som ønsket å fly, begynte å sveve i luften, og vinden under vingene hans fikk ham til å le av ren glede. Det var en magisk stund hvor hele slottet var fylt med latter og munterhet, og alle vennene følte at de virkelig kunne oppnå hva de ønsket. Men blant gleden var det også en følelse av ansvar. De visste at de måtte være forsiktige med hva de gjorde med kreftene deres.
Plutselig begynte feen å danse. "Husk, kjære venner, magien er fantastisk, men med den følger også ansvar. Bruk deres evner til å hjelpe andre og spre glede!" sa hun. Vennene nikket, og en følelse av samhold fylte slottet. De begynte å planlegge hva de kunne gjøre med de nye evnene sine. "Vi kan hjelpe til i blomsterengen eller hjelpe et annet vesen i nød!" sa en av de små skapningene. Diskusjonen blomstret, og ideene fløt lett.
Det ble bestemt at de skulle arrangere en fest for alle vennene i blomsterengen hvor de kunne dele sin nye glede og magi. "La oss ta med krystallene og lyse opp