Den forsvunnede hesten

I dag tidlig forsvant den vakre hvite hesten fra den gamle stallen ved slottet. Kongen ble bekymret og sendte ut beskjed på TV og telefon om å lete etter hesten.

Prinsessen, som elsker å ri på hesten hver dag, ble veldig lei seg da hun oppdaget at hesten var borte. Hun bestemte seg for å lete etter den selv, selv om det var natt og mørkt ute.

Hun tok med seg en lommelykt og gikk ut i skogen. Etter å ha lett en stund, hørte hun noe som hørtes ut som hestehov mot bakken fra et gammelt forlatt slott i nærheten.

Prinsessen gikk mot det forlatte slottet, med hjertet som dunket raskt av spenning. Hun visste at det kunne være farlig å gå inn alene, men hun var modig og bestemt. Med lommelykten i hånden åpnet hun porten og gikk inn i den mørke og skumle slottet.

Inne i slottet hørte prinsessen rare lyder og så rare skygger som danset på veggene. Men hun holdt hodet høyt og ropte med en klar stemme: "Er det noen her? Jeg leter etter min hvite hest!" Plutselig hørte hun en svak nysgjerrig hvesing og så to gnistrende øyne stirre på henne fra skyggene.

Prinsessen ble skremt, men hun husket at hun hadde en viktig oppgave å utføre. Hun strakk ut hånden og inviterte skikkelsen frem. Langsomt nærmet skikkelsen seg og viste seg å være en snill og vennlig enhjørning! Enhjørningen hadde sett den hvite hesten og visste hvor den var gjemt.

Prinsessen fulgte enhjørningen dypt inn i skogen, til en skjult dal hvor den hvite hesten sto og ventet. Hesten hadde blitt skremt av et plutselig lyn og hadde løpt vekk, men nå var den trygt tilbake. Prinsessen var så lykkelig over å se hesten igjen, og hun takket enhjørningen for all hjelpen.

Sammen red prinsessen og den hvite hesten tilbake til slottet, der alle ventet spent på å se dem komme tilbake. Kongen var så lettet over å se hesten trygt tilbake, og han roste prinsessen for hennes tapperhet og mot. Alle feiret med en stor fest, og prinsessen lovet aldri å dra ut på eventyr alene igjen. Og de levde lykkelig alle sine dager.