Grisen, Sneglen og Jordbærfesten

En solfylt dag bestemte Cornelia grisen seg for å lage en stor fest med deilige jordbær. Hun gledet seg til å vise sine venner, Gill snegl og Emmi mus, hva hun hadde planlagt. Cornelia løp rundt på engen og plukket de største, saftigste jordbærene hun kunne finne.

Gill snegl krøp sakte etter Cornelia, og Emmi mus fulgte spent med. "Kan vi ha jordbærsyltetøy også?" spurte Emmi. Cornelia nikket og sa: "Ja, vi må lage noe ekstra godt!" De begynte å samle alt de trengte for å lage festens beste jordbærsyltetøy.

Plutselig hørte de en merkelig lyd fra buskene. Det hørtes ut som noen som gråt. Cornelia og vennene ble nysgjerrige og bestemte seg for å undersøke hva som skjedde. "Kanskje noen trenger hjelp?" sa Gill snegl, og de gikk forsiktig mot lyden.

Da de nærmet seg buskene, så de en liten kattunge som satt der, med tårer i øynene. "Hvorfor gråter du?" spurte Cornelia bekymret. Kattungen snufset og sa: "Jeg har mistet mammaen min, og jeg vet ikke hvor hun er." Cornelia følte seg trist for kattungen og bestemte seg for å hjelpe. "Vi skal finne mammaen din!" sa hun med et smil. Gill og Emmi nikket enige, og de begynte å lete sammen.

De spurte alle dyrene de møtte: "Har noen sett kattungens mamma?" Men ingen hadde sett henne. Cornelia tenkte hardt og sa: "Kanskje vi kan lage en stor plakat så alle kan hjelpe oss!" Vennene ble med på ideen, og de begynte å samle fargerike blader og blomster for å lage plakaten. Hva ville de skrive på den?

De to vennene begynte å tegne og skrive på plakaten. Cornelia skrev med store bokstaver: "Vi leter etter kattungens mamma!" Emmi la til fine blomster rundt teksten, og Gill limte på fargerike blader. Plakaten så fantastisk ut! Nå var de klare til å vise den til alle dyrene i skogen. "La oss henge opp plakaten ved elven," foreslo Gill. "Der pleier mange dyr å komme for å drikke." Alle var enige, og de gledet seg til å se om noen ville hjelpe dem.

Da de kom til elven, la de plakaten på en stor stein. "Vi må rope ut, så alle hører oss!" sa Cornelia. De begynte å rope: "Vi leter etter kattungens mamma! Har noen sett henne?" Plutselig kom en sprudlende and svømmende mot dem. "Jeg hørte dere! Kanskje jeg kan hjelpe?" sa anden med et vennlig smil. Cornelia og vennene ble spente. Hva ville anden fortelle dem?