Gresskarhjertet og Slangekilden

I en liten bygd, bak en bølgende åker, sto en gammel fontene. Fontenen var hjem til en slange ved navn Sissel. Sissel var ikke som andre slanger; hun kunne synge så vakkert at selv månen stoppet opp for å lytte. Men Sissel var ensom, for hun hadde ingen venner.

En dag rullet et stort, oransje gresskar bort til fontenen. Gresskaret, som kalte seg Gustav, hadde et stort hjerte tegnet på sin side. Gustav hadde hørt om Sissels sang og ønsket å bli vennen hennes. Men han var nervøs, for han visste ikke om Sissel likte gresskar.

Da Sissel møtte Gustav, smilte hun bredt. Hun sang en melodi så søt at et hjerteformet blad vokste ut fra fontenen og landet på Gustavs hode. "Du har et hjerte på deg, og nå har du et på toppen også," lo Sissel. Gustav lo med, og de to ble straks gode venner.

Hver dag møttes de ved fontenen. Sissel sang mens Gustav delte historier om de andre gresskarene. En dag kom Piraten, en kjekk katt, forbi. Piraten var på jakt etter skatter, men han ble så betatt av vennskapet mellom Sissel og Gustav at han besluttet å bli.

Heksa, en klok gammel ugle som bodde i treet ved siden av, så hvordan alle hadde det så fint sammen. Hun viftet med vingen sin, og med et blunk ble fontenen til den sprudlende kilden til glede for alle i bygden. Hver kveld lyste fontenen opp og spilte vakre melodier.

Vennene feiret sine lykkelige dager ved å dele smil og latter. Og bygdens folk kom fra nær og fjern for å se Gresskarhjertet og Slangekilden, et sted hvor vennskap blomstret og magien var ekte. Og alle, spesielt Sissel, var ikke lenger ensomme, for de hadde funnet hjertets skatt ved kilden.