Kilian og den forsvunne auberginen
En kveld, da solen hadde gått ned og stjernene tente på himmelen, satt Kilian ved kjøkkenbordet og snakket med vennen sin, Matheo. Plutselig så de noe rart på gulvet - en stor, lilla aubergine! De ble veldig overrasket, for de visste ikke hvordan den hadde kommet dit.
Kilian og Matheo bestemte seg for å utforske auberginens mysterium. De fant ut at auberginen hadde forsvunnet fra en korg med andre grønnsaker og frukt. Men hvordan? Og hvor hadde den vært? De måtte finne ut av det!
Mens de to vennene grublet på auberginens forsvinning, hoppet plutselig Sebas inn i rommet. Sebas var en veldig nysgjerrig kanin, og han hadde alltid vært god til å løse mysterier. Hva ville de tre kunne oppdage sammen?
Kilian, Matheo og Sebas bestemte seg for å gå til butikken for å lete etter spor. Kanskje noen hadde sett noe rart da auberginen forsvant. De hoppet og sprang på veien, fulle av spenning og nysgjerrighet. Da de endelig kom fram til butikken, begynte de å spørre alle de ansatte om de hadde sett noe mistenkelig. Kanskje de var på sporet av auberginens forsvinning!
Plutseig hørte de et høyt brak fra butikkens bakrom. Hva kunne det være? Kanskje de var på sporet av noe stort og spennende! De bestemte seg for å gå nærmere og finne ut av hva som hadde skjedd. Kanskje de ville finne den forsvunne auberginen der inne...
Da vennene kom nærmere bakrommet, så de at auberginen lå på gulvet ved en åpen dør. Det så ut som om noen hadde prøvd å stjele den! Men heldigvis hadde de kommet akkurat i tide. Vennene plukket opp auberginen og gikk tilbake til huset for å tenke på hva de hadde funnet ut så langt.
Etter mye tenking og diskusjon, kom de til den konklusjon at auberginen var blitt stjålet av en sulten ravn som hadde fløyet inn gjennom det åpne vinduet. Raven hadde prøvd å ta med seg auberginen, men hadde mistet den under flukten. Vennene lo av den rare historien, og bestemte seg for å lage deilig mat av auberginen sammen.
Så satte vennene seg ved bordet og spiste en deilig middag av auberginen, og de lo og snakket om hvor morsomt det hadde vært å løse mysteriet. Og de visste at uansett hva som skjedde, så ville de alltid være der for hverandre, klar til å løse nye mysterier sammen.