En liten maurfamilie hadde bodd i den samme maurtua i mange år. Tua var stor og fin, men den lå like i nærheten av en travel vei. Maurmammaen og pappamauren var alltid bekymret for barna sine, for de var redde for at de skulle løpe ut på veien og bli skadet av de store bilene som suste forbi.
En dag skjedde det som maurmammaen hadde fryktet. Den minste av barna, en søt liten maur med et bustete hode og store øyne, løp rett ut på veien og ble nesten truffet av en stor, svart politibil. Politibilen var på vei hjem etter en lang dag med å patruljere gatene og sørge for at alle var trygge.
Politimannen i bilen, som het Polle, skvatt til da han så den lille maurungen foran bilen sin. Han stoppet umiddelbart og løp ut for å se om maurungen var skadet. Heldigvis hadde han klart å unngå å bli kjørt over, men han var veldig redd og gråt høyt.
Polle bestemte seg for å hjelpe maurfamilien. Han kjørte forsiktig politibilen til tua deres og spurte om han kunne få bli med inn. Alle maurbarna ble glade og tittet nysgjerrig på den store, blå politibilen. De hadde aldri sett noe så spennende før!
Polle hjalp til med å rydde opp i tua og sørget for at det var trygt for maurbarna å leke utenfor. Han og maurmammaen ble gode venner og han lovet å kjøre forbi og si hei så ofte han kunne.
Et par uker senere fikk Polle en spesiell oppgave. En stor gorilla hadde rømt fra dyrehagen og gikk rundt og skremte alle i byen. Polle visste at han måtte få hjelp for å fange gorillaen, og den første han tenkte på var den sterke, lille musen Mikkel. Sammen løste de oppdraget og fikk gorillaen tilbake til dyrehagen.
Etter det ble Polle, Mikkel og maurfamilien bestevenner. Og den lille maurungen som nesten ble truffet av politibilen? Han ble en kjent og modig helt fordi han hadde overlevd en farlig situasjon. Fra den dagen ble han kalt for Mauri, og han og familien hans følte seg trygge og lykkelige i tua si, takket være politibilen Polle.