Det var en gang en stor, blå hai som het Olav. Han bodde dypt nede i havet, men drømte om å besøke sirkuset som svømte rundt på overflaten. En dag så han noe spennende glitre i vannet. Det var en stor, gul ananas som fløt på bølgene.
Olav svømte bort til ananasen og oppdaget at den var festet til et lite, rødt seil. «Kanskje denne kan ta meg til sirkuset?» tenkte han. Da kom en liten edderkopp som het Emmi, dansende over seilet sitt. «Hei, Olav! Vil du bli med meg til sirkuset?
Olav ble glad og svarte: «Ja, det vil jeg gjerne!» Sammen begynte de å seile mot sirkuset. Men på veien møtte de en sterk strøm som truet med å dra dem bort fra kursen. Hva skulle de gjøre nå?
Olav og Emmi så på hverandre med store øyne. "Vi må bruke seilet fra ananasen!" ropte Emmi. De dro i seilet, og det begynte å sveve oppover. Strømmen var sterk, men seilet hjalp dem å flyte over bølgene. Olav følte seg som en superhelt, og Emmi lo høyt. "Se på oss, Olav! Vi flyter!" sa hun begeistret.
De fløy over den sterke strømmen, men så fikk de øye på en stor, glitrende fisk som svømte under dem. "Se, Olav! Den fisken ser veldig vennlig ut. Kanskje den kan hjelpe oss til sirkuset?" foreslo Emmi. De bestemte seg for å spørre fisken om veien, men hva om fisken var på jakt etter noe annet? Olav og Emmi så på hverandre igjen og lurte på hva som ville skje neste gang.
Olav og Emmi svevde forsiktig ned mot fisken. "Hei, du store fisk! Kan du hjelpe oss til sirkuset?" ropte Olav. Fisken smilte bredt og sa: "Selvfølgelig! Jeg har vært på sirkuset mange ganger. Følg meg!" Olav og Emmi ble glade og fulgte etter fisken, som svømte raskt og elegant gjennom det klare vannet. De så mange fargerike koraller og små, glade fisker som svømte rundt dem. Det var som en magisk reise!
Men så kom de til en dyp dal, hvor vannet var mørkt og stille. "Å nei," sa fisken, "her må vi være forsiktige. Det er mange skjulte steiner her. Men hvis dere følger meg tett, skal jeg vise dere veien." Olav og Emmi holdt seg nært fisken, men de begynte å føle seg litt nervøse. Kunne de klare å komme seg trygt gjennom dalen?
Olav klappet Emmi på ryggen og sa: "Vi kan klare det! La oss svømme rett fram, akkurat som du sa!" De fulgte fisken som svømte foran dem. Vannet ble mørkere, men de holdt sammen og svømte med all sin styrke. "Se, der er en lysning!" ropte Emmi, og de så et glimt av lys lengre fremme.
De svømte raskt mot lyset, og som de kom nærmere, så de at det var en stor, fargerik sjøanemone som lyste opp dalen. "Wow!" sa Olav. "Det ser ut som en fest!" Anemonen svaiet frem og tilbake, og de følte seg trygge der de svømte forbi. "Vi er nesten der!" sa fisken, og de trykket på for å komme seg til den andre siden.
Endelig, etter en spennende reise, kom de ut av dalen. Foran dem lå sirkuset, med lyse farger og musikk som fylte vannet. Olav og Emmi jublede av glede! "Vi klarte det!" sa Olav. Fisken vinket farvel, og Olav og Emmi svømte inn i sirkuset sammen, klare for å se på alle de fantastiske kunstnerne som danset og sprutet vann overalt. Det ble en uforglemmelig kveld!