Marihønens Mysterium

Det var en gang en liten marihøne som het Louise. Hun bodde i en stor, frodig hage, full av blomster og bittesmå hemmeligheter. En dag våknet Louise og oppdaget at hennes kjæreste skatt, et glitrende øye laget av en vannperle, var borte!

Louise lette overalt. Hun klatret opp stilker og krøp under blader. Plutselig hørte hun noen synge. Det var Mario, den snakkende skoen som elsket å danse i solen. "Mario, har du sett vannperleøyet mitt?" spurte Louise med en bekymret munn. Mario svarte med et smil, "Nei, men blir du med å lete, så finner vi det sammen!"

Sammen lette de i gresset, bak trestammene og under blomsterkronene. Louise og Mario lette høyt og lavt, men vannperleøyet var ingen steder å finne. Snart møtte de Linda, en vennlig blomsterfe som alltid hadde på leppestift og et stort smil. "Linda, kan du hjelpe oss?" spurte Louise. "Ja, klart det, Louise! La oss finne øyet ditt," lo Linda med et blunk fra hennes eget øye.

De tre vennene fortsatte å lete, og til slutt fant de noe skinnende i nærheten av en gammel glemmesko. Louise krøp inn, og der, blant støv og gamle løv, fant hun øyet sitt. Det var bare en liten vannperle! "Se her!" ropte hun glad. Mario og Linda jublet og klappet. Men hvem hadde lagt den der?

Louise innså da at hun hadde glemt å legge vannperleøyet tilbake på sitt trygge sted dagen før. Hun lovet seg selv å alltid være ryddig og organisert i fremtiden. Som takk inviterte hun Mario og Linda til en te-seremoni under en stor solhatt, og alle tre delte en frydefull ettermiddag sammen, læringen rikere og vennskapet sterkere.

Og slik endte dagen for Louise, med øyet på plass og hjertet fullt av glede. Hun lærte at selv et lite øye i en stor verden kan bety så mye, og at å være ryddig og organisert hjelper en å finne det man leter etter.