Den glade avokadoen som fløy til sirkuset (2)

Dagen etter den spennende sirkusopplevelsen våknet Matheo og Kilian tidlig, ivrige etter å se hva flere eventyr kunne bringe. “Hva skal vi gjøre i dag?” spurte Matheo, mens han strakk seg og gned søvnen ut av øynene. Kilian tenkte seg om før han svarte: “Kanskje vi kan bygge et ekte fly, slik at vi kan reise til flere steder!” Avokado, som hadde blitt en fast følgesvenn av guttene, lyste opp som en stjerne. “Ja!” ropte den. “La oss bygge et fly med alt vi kan finne!”

De tre vennene begynte å lete i hagen etter materialer. Kilian fant noen gamle stoler, mens Matheo oppdaget en stor påse med fargerike ballonger. Avokado klatret opp på et bord og begynte å rope: “Bruk alt dere kan! Vi trenger vinger, og kanskje en motor!” Guttene lo av den lille avokadoens entusiasme, og snart var de i full gang med å bygge sitt fly. Det var en blanding av stoler, ballonger og teip, men for dem så det ut som den flotteste flymaskinen i hele verden.

Da de var ferdige med byggingen, stilte de seg opp foran flyet. “Dette blir et drømmefly!” sa Kilian, mens han strøk over den fargerike konstruksjonen. Avokado sa: “Vi må ha en god motor!” og trakk pusten dypt for å blåse opp ballongene. Matheo og Kilian flirte når hele flyet begynte å svaie fra side til side. “Vi må være forsiktige, så vi ikke krasjer!” sa Matheo alvorlig, men med et smil som avslørte at han syntes dette var morsomt.

“Klar? Klar! 1, 2, 3… av gårde!” ropte Avokado, og sammen begynte de å late som om de fløy. De ristet på kroppen og løftet armene i luften mens de forestilte seg å sveve over landskapet. “Se, det er sirkuset igjen!” sa Matheo. “Men vent, hva om vi flyr et annet sted denne gangen?” spurte Kilian. Avokado nikket ivrig. “La oss se om vi kan finne en magisk skog!”

Plutselig begynte de å spille en fantasifull historie om å lete etter den magiske skogen. De latet som de fløy over vakre fjell, glitrende innsjøer og snødekte vidder. Det var spennende å forestille seg at de oppdaget nye steder. “Der, se på de lysende trærne!” skrek Avokado. “Kanskje det er alver der!” Matheo og Kilian ble mer og mer oppslukt av historien, og de visste at de ville bli venner med alvene.

“Hva om vi lander her?” foreslo Kilian, og de begynte å late som om de hadde styrt flyet ned mot bakken. De fant en liten, skjult plass mellom trærne, og Avokado sa: “Her kan vi ha piknik med alvene!” De begynte å ta frem leksakene sine og late som om de hadde med seg deilige matretter å dele. Gjennom latter og glede lagde de et magisk måltid full av fantasifull mat laget av skyer og solsikker.

Da de satt sammen og delte denne fantasifulle maten, innså de at eventyrene ikke alltid trengte å være virkelige for å være morsomme. Matheo vinket til solen, mens Kilian sa: “La oss aldri slutte å drømme!” Avokado nikket og la til: “Og husk, venner, magien ligger i fantasi og vennskap!” De tre