Den Snakkende Stranden

I en liten by ved kysten bodde det en liten gutt kalt Piraten. Piraten var fryktelig glad i å leke på stranden. Han ville grave i sanden, bygge sandslott, og lete etter skjell. Men det Piraten elsket mest av alt var å sitte ved strandkanten å se på havet.

En dag, mens Piraten satt ved stranden og spiste en diger iskrem, hørte han en svak, men tydelig stemme. Piraten kikket seg rundt men fant ingen. Stemmen hørtes ut som den kom fra havet. "Kom nærmere, lille Pirat," sa stemmen, "jeg har en gave til deg."

Piraten gikk mot havet, og så plutselig noe han aldri hadde sett før. En stor, vakker delfin dukket opp fra bølgene. "Hei Piraten," sa delfinen, "Jeg heter Heksa, og jeg er en snakkende delfin! Jeg har hørt at du elsker havet, så jeg har bestemt meg for å vise deg noe veldig spesielt."

Heksa tok en dykk nedover, og kom opp igjen med en krukke i munnen. "I denne krukken," sa Heksa, "er det magisk sand fra havbunnen. Strø litt på hodet ditt, og du vil kunne snakke med alle havets skapninger, akkurat som jeg gjør."

Piraten strødde litt av den magiske sanden på hodet, og straks kunne han høre alle lydene i havet. Han kunne høre skjellene som knirker, krabbene som klikker, og en stemme han ikke kunne ignorere. Det var en stor, dyp stemme som tilhørte en hval som svømte ikke langt unna.

Hele dagen ble Piraten venn med mange av de havdyrene. Han snakket med krabber, fisker, og selvfølgelig, hvalen og Heksa. Når solen begynte å gå ned, sa Heksa farvel til Piraten. "Takk for en herlig dag, Piraten. Husk, når du er på stranden, er du aldri alene. Du har mange venner i havet."

Piraten gikk hjem den kvelden med et stort smil om munnen. Han kunne ikke vente med å komme tilbake til stranden neste dag, og ha nye eventyr med sine nye venner. Og fra den dagen av, var stranden enda mer spennende for små Piraten. Han visste nå at han kunne snakke med havets skapninger og ha fantastiske eventyr hver dag.