Gresskarregnbuens hemmelighet

Det var en gang et lite slott på toppen av en grønn ås. I slottets hage vokste det et eneste, kjempestort gresskar som alle kalte Kong Gresskar. Cornelia, en snill jente med lyst hår, elsket å leke rundt gresskaret. "En dag skal vi lage suppe av deg," spøkte hun alltid.

Men en morgen da Cornelia løp ut i hagen, oppdaget hun noe uvanlig. Gresskaret var ikke der! I stedet lå det et skinnende fjær som glinset i solen. Den lille, rampete kyllingen Gill klukket ivrig ved siden av fjæren. "Det fløy en regnbue hit i natt!" sa han. "Jeg tror den tok med seg gresskaret!"

Emmi, Cornelias bestevenn, kom løpende ut av slottet. Hun hadde med seg en liten kikkert og kikket opp mot himmelen. Der, langt borte, begynte en svak regnbue å dukke opp. "Hvis vi finner regnbuen, finner vi kanskje gresskaret," sa Emmi bestemt.

Inne i slottet var det mørkt og stille, men Cornelia, Gill og Emmi var modige. De listet seg opp en gammel trapp som knirket under føttene deres. "Se her!" ropte Emmi plutselig. Hun hadde funnet en stor, støvete bok med "Kartbok for magiske steder" skrevet på forsiden. De åpnet boken og så mange fargerike kart med rare tegninger. En side hadde en stor strek som glitret som en regnbue!

"Dette må være veien til gresskaret!" sa Cornelia. Gill, som ikke kunne lese, hoppet opp og ned av glede. "Men hvordan skal vi begynne? Kartet starter ved en brønn," sa Emmi mens hun pekte på tegningen. "Vi har jo en gammel brønn i hagen!" ropte Cornelia. Alle løp ut til hagen med kartboken, klare for et nytt eventyr.

Cornelia tok forsiktig opp mynten som lå i lommen hennes. "Jeg ønsker at vi finner Kong Gresskar," sa hun og kastet mynten ned i brønnen. Det laget en liten ploppelyd før alt ble stille. Plutselig begynte vannet i brønnen å glitre som tusen små stjerner! Gill hoppet opp og ned av spenning. "Er det magi? Er det regnbuemagi?" klukket han.

Emmi lente seg forsiktig over kanten av brønnen og kikket ned. "Det skjer noe med kartet!" utbrøt hun. Kartboken som Cornelia holdt, begynte å lyse i alle regnbuens farger. En ny sti dukket opp på kartet, og en pil pekte mot noe som så ut som en stor nøkkel. "Vi må følge kartet til nøkkelen," sa Cornelia, mens Gill lo. "Jeg vil fly på regnbuen!" sa han, og alle lo med.

Cornelia, Emmi og Gill pakket sammen masse mat fra kjøkkenet i små kurver. Brød, ost, epler og kaker – alt de kunne trenge for en lang reise. "Vi må ha nok energi for eventyret," sa Cornelia, og Gill nikket, mens han prøvde å bære en kurv som nesten var større enn ham selv.

De fulgte kartet gjennom hagen og ut i skogen. Der fant de en liten sti som glitret svakt i regnbuens farger. "Dette må være riktig vei," sa Emmi. De gikk og gikk, og plutselig så de en stor, gammel eik med en nydelig nøkkel hengende fra en grein. Cornelia strakte seg og tok forsiktig ned nøkkelen. "Denne må være magisk!" sa hun med et stort smil.

Med nøkkelen i hånden fulgte de kartet videre og kom snart til en stor, fargerik dør midt på en blomstereng. Cornelia satte nøkkelen i låsen, og døren åpnet seg med et lite klikk. Bak døren var Kong Gresskar, skinnende og lykkelig. "Dere fant meg!" ropte gresskaret. "Og som takk skal jeg dele gresskarregnbuens hemmelighet med dere." Plutselig kom en vakker regnbue til syne, og den førte dem trygt hjem igjen. Alle var glade og trillet gresskaret tilbake til slottet, klare for en koselig kveld sammen.