"Den underfundige vennegjengen"

En dag på det grønne gresset i hjertet av den store skogen, satte Kaninen seg ned ved siden av sine beste venner; Delfinen, Slangen og Dinosaur. Det var en varm og solfylt dag. Dinosaur gnagde på noen knasende blader, Slangen solte sin skinnende skinn, Delfinen sprutet vann i luften, og Kaninen gnagde på noen saftige gulrøtter.

I det fjerne hørte de en lyd, en lyd som ingen av dem hadde hørt før. Det hørtes ut som høye, skramlende steg. "Hva er det?", spurte Delfinen, og de andre så seg nervøst rundt. Bare Dinosaur, med sitt store, nysgjerrige blikk, så ikke redd ut. Han var tross alt den største av dem alle.

"Vi må finne ut hva den lyden er!", sa Dinosaur bestemt. "Men jeg er redd for det ukjente," sa Kaninen i en liten stemme. "Og jeg kan ikke bevege meg på land," la Delfinen til. Slangen, som var den klokeste i gruppen, sa, "Vi må stå sammen. Vi er en vennegjeng, og vi skal hjelpe hverandre."