I det øyeblikket ønsket ble oppfylt, fylte en bølge av harmoni rommet, og Agurkslottet virket enda mer levende enn før. Pim og Gurky så seg omringet av instrumenter som nå spilte av seg selv: strenger gled på gitarer, fløyter plystret melodisk, og pianoer komponerte nye stykker rett foran dem. Slottet var i en symfonisk ekstase, alle instrumenter samarbeidet i en orkestral hyllest til pandaen og agurken som hadde funnet den magiske trommen.
Musimus klappet i sine bitte små hender, og hans lille glitrende hatt glinset i takt med musikken. "Ikke alle finner veien til Agurkslottet, og enda færre får æren av å spille på den magiske trommen," sa han med en tone av stolthet. "Men nå som dere har oppfylt deres ønske, er det tid for den siste delen av mysteriet." Med en elegant bevegelse av hans tryllestav, avduket Musimus et skjult rom bak den dansende ballerinaens boks.
Gurky og Pim, med øyne vidåpne av undring, gikk forsiktig inn i det skjulte rommet. De fant seg selv omgitt av gamle, støvete manuskripter og lapper med antikke melodier. Her i Agurkslottets hjerte levde musikkens historie, hver celle i slottet trakk pusten av fortellinger fra fortiden. "Dette er Agurkslottets arv," forklarte Musimus, "og nå vil også deres historie bli en del av det." Han viste dem til en tom plass på en av de lange, støvdekte hyllene. "Dine trommevirvler, Pim, og din dans, Gurky, vil bli evig husket her."
Foran dem lå en stor, gammel bok med tomme sider som ventet på å bli fylt. Pim satte seg ned foran siden, tok en gammeldags fjærpenn, og begynte å skrive ned sin reise, mens Gurky gav ideer og hjalp til med å illustrere deres eventyr. De skrev om vennskapet, musikken, og ønsket som de delte. Og da de var ferdige, la Musimus en beskyttelse på boken med sin tryllestav. "Nå vil deres eventyr leve videre og inspirere fremtidige søkere av Agurkslottet," sa han.
Med oppdraget fullført og hjertene fulle av glede, fulgte Pim og Gurky den gyldne stien tilbake til deres elskede tre. De forsto at selv om de hadde forlatt Agurkslottet, ville magien og minnene de hadde skapt alltid være en del av dem. Og hver kveld, under stjernenes lys, ville deres musikk og historie fortsette å bringe håp og glede til landet.