Slottet ved regnbuen

Generated story image

Det var en gang et stort, vakkert slott som sto på toppen av en høy bakke. Slottet var laget av glitrende steiner som skinte i solen. Rundt slottet vokste det grønne trær og fargerike blomster. I dette slottet bodde en snill prinsesse ved navn Cornelia. Hun elsket å se på himmelen og drømme om alle de spennende tingene hun kunne oppleve.

En dag, mens Cornelia sto i vinduet, så hun noe rart i hagen. Det var et stort gresskar som skinte som solen! Cornelia ble nysgjerrig og løp ut for å se nærmere. Da hun kom bort til gresskaret, oppdaget hun at det ikke bare var et vanlig gresskar, men et gresskar som kunne snakke! "Hei, Cornelia!" sa gresskaret. "Jeg heter Gill, og jeg vil ta deg med på en fantastisk reise."

Cornelia ble veldig glad og sa: "Ja, jeg vil gjerne bli med!" Gresskaret Gill rullet bort til slottets port og ble til en fantastisk rakett. Cornelia klatret inn i raketten, og før hun visste ordet av det, fløy de opp mot skyene. De fløy høyere og høyere, over trærne og over fjellene!

Plutselig så de en vakker regnbue som strakte seg over himmelen. "Vi må lande der!" sa Gill. Raketten fløy mot regnbuen, og Cornelia kunne nesten ikke tro sine egne øyne. Da de landet, ble regnbuen til en myk, fargerik bro som de kunne gå på. Cornelia sprang bortover regnbuen og følte seg som en dronning!

På den andre siden av regnbuen møtte de en vennlig liten alv ved navn Emmi. Emmi hadde glitrende vinger og et stort smil. "Velkommen til regnbuelandet!" sa hun. "Her kan dere oppleve alt mulig spennende!" Cornelia og Gill ble veldig glade for å ha møtt Emmi. De begynte å utforske regnbuelandet sammen, og de fant sukkerbjerker, baller av snø og blomster som sang!

De lekte i flere timer og delte latter og glede. Cornelia, Gill og Emmi ble de beste vennene. Men plutselig begynte solen å gå ned, og Cornelia visste at hun måtte dra tilbake til slottet før det ble mørkt. "Kan vi komme tilbake hit igjen?" spurte hun. Emmi smilte og sa: "Selvfølgelig! Bare se opp mot regnbuen, så vil du alltid finne veien hit."

Cornelia og Gill klatret inn i raketten igjen, og før de visste ordet av det, fløy de tilbake til slottet. Da de landet, kunne Cornelia se regnbuen skinne over himmelen. Hun vinket til Emmi som fløy bort, og hun følte seg så glad. Cornelia forsto at selv om hun var hjemme, ville de fantastiske minnene fra regnbuelandet alltid være med henne. Og fra den dagen av, drømte hun om nye eventyr med Gill og Emmi, alltid med et smil om munnen.