Flaggermusens hemmelighet

Det var en gang en liten flaggermus som het Piraten. Hun fløy høyt over en vakker fontene som sprutet vann i alle farger. Hver kveld, når solen gikk ned og himmelen ble mørk, elsket Piraten å danse i de glitrende dråpene.

En kveld, mens hun lekte med vannet, så hun en liten mus som satt ved kanten av fontenen. Musen het Heksa, og hun så trist ut. "Hvorfor ser du så lei deg ut?" spurte Piraten. Heksa sukket og sa: "Jeg har mistet min favorittlek, en liten klokkeball, i fontenen!"

Piraten ville hjelpe Heksa, så hun fløy over fontenen og kikket ned i vannet. "Jeg ser noe glitre!" ropte hun. Men hvordan skulle de få klokkeballen opp fra bunnen av fontenen? Det var så dypt!

Piraten og Heksa bestemte seg for å prøve å dykke ned etter klokkeballen. "Vi kan holde hender og dykke sammen!" foreslo Piraten. Heksa nikket og ble litt gladere. De lente seg over kanten av fontenen, tok et dypt pust og spratt ned i det glitrende vannet. De svømte nedover, og Heksa kunne se skinnende steiner og små fisker som svømte forbi. "Kanskje klokkeballen er bak en stor stein!" sa Heksa spent.

De nådde bunnen av fontenen og lette etter klokkeballen. Plutselig, i en gjemt krok, så de noe som glitret enda mer! Det lignet på klokkeballen, men hva var det? "Skal vi ta en nærmere titt?" spurte Piraten. Heksa nikket, og de svømte mot det mystiske objektet. Hva kunne det være, og hvor var klokkeballen? Spenningen i vannet var stor!

Da de kom nærmere, oppdaget de at det glitrende objektet var en vakker, fargerik musling! Den hadde mange nyanser av blått og grønt, og den så ut som om den glødet. "Se på hvor fin den er!" utbrøt Piraten. Heksa ble nysgjerrig og sa: "Kanskje muslingen har sett klokkeballen? La oss spørre den!" De svømte forsiktig nærmere muslingen, og Heksa ropte: "Hei, musling! Har du sett min klokkeball?" Muslingen åpnet seg litt og laget en myk lyd som lignet på en sang.

"Kanskje muslingen vet noe!" sa Piraten med glitrende øyne. Heksa smilte og med et lite hjertesukk tenkte hun på klokkeballen. "Hvis vi bare kunne forstå muslingens sang." Plutselig begynte muslingen å lyse enda sterkere, og det så ut som om den ønsket å vise dem noe. "Skal vi følge lyset?" spurte Piraten spent. Heksa nikket ivrig, og de svømte mot den lysende muslingen, som førte dem dypere inn i fontenen.

De svømte og svømte, og lyset fra muslingen ble sterkere og sterkere. Plutselig dukket det opp en vennlig liten fisk som sa: "Hei! Jeg vet hvor klokkeballen er! Følg meg!" Piraten og Heksa så på hverandre med store øyne av glede. "Ja, la oss følge deg!" svarte de i kor, og svømte etter fisken som spratt foran dem.

Fisken ledet dem til en skjult hule bak en vakker korall. Inne i hulen skimtet de noe rødt og rundt som lyste opp i mørket. Heksa ropte: "Det er klokkeballen!" De var så glade at de nesten sprøytet vann over hele hulen. Piraten svømte frem og plukket opp klokkeballen, som klang vakkert når hun rørte den.