Rakett-Gresskaret og Delfinvennen

Det var en gang et stort, lyst gresskar som het Otto. Otto bodde i et slottslignende hus med mange vinduer og en stor hage fylt med blomster. Hver kveld drømte Otto om å reise ut i verdensrommet og se stjernene nært.

En dag kom en glad delfin med navnet Bumpy svømmende forbi. Bumpy visste at Otto ville ha en spennende reise, så hun foreslo at de skulle bygge en rakett sammen! Otto ble veldig glad og begynte å toppe opp gresskaret sitt med alle mulige ting de kunne bruke til raketten.

Mens de jobbet, begynte slottet rundt dem å glitre med lys fra de fantastiske stjernene over. De kunne nesten føle at magien i natten ga dem styrke. Bumpy plasket i vannet og ropte til Otto: "Vi må ha en plan! Hva skal vi gjøre først?"

Otto smilte og sa: "Vi trenger flere hjelpere! La oss spørre vennene våre!" De bestemte seg for å dra til blomsterengen der vennene deres, de glade sommerfuglene og de snille maurene, lekte. Da de ankom, fløy de over blomster og gress, og vennene ble glade for å se dem. "Vi trenger hjelp til å bygge raketten vår!" ropte Bumpy. Sommerfuglene flakset rundt og sa: "Vi vil hjelpe til med å finne fargerike blader!" Maurene svarte: "Vi kan samle små steiner og pinner!"

Alle vennene ble enige om å møtes ved gresskarhuset til Otto for å begynne arbeidet. De sparket i gang prosjektet med latter og glede. Men like før de begynte, dukket en mystisk sky opp på himmelen. "Hva er det?" spurte Otto spent. Skyen var stor og fluffy, og det så ut som den hadde et smil på seg. "Kanskje denne skyen kan gi oss noe magisk til raketten!"

Otto og Bumpy så opp på den store, smilende skyen. "Hei, kjære sky! Kan du hjelpe oss med raketten vår?" spurte Otto med ett stort smil. Skyen svaiet litt og svarte med en myk stemme: "Selvfølgelig! Jeg kan gi dere stjernestøv som kan gjøre raketten superrask!" Alle vennene ble så glade og begynte å hoppe og danse. Skyen begynte å drysse glitrende stjernestøv nedover, og det lyste opp hele hagen! Otto og Bumpy samlet stjernestøvet i små boller og takket skyen for hjelpen.

"Men, vent!" sa Bumpy. "Vi har jo ikke klart å bygge raketten ennå! Hva om stjernestøvet forsvinner?" Otto tenkte seg om og sa: "Vi må jobbe raskt! La oss begynne å bygge raketten med en gang!" Alle vennene ble enige og jobbet sammen, men skyen begynte å flytte seg bakover, som om den ventet på noe spennende. Hva mer kunne de få hjelp med før den forsvant helt?

Otto og Bumpy så på vennene sine og sa: "Vi må lage raketten sterk og vakker!" Sommerfuglene flakset rundt og samlet alle de fargerike bladene de kunne finne. Maurene bar steiner og pinner til rakettens ramme. Mens de jobbet, sang de sanger om stjernene og rommet, og luften var fylt med glede. Skyen svevde lavere og sa: "Dere gjør en fantastisk jobb!"

Etter en stund, sto raketten endelig ferdig foran dem. Den var malt i lyse farger og hadde en stor, glitrende stjerne på toppen. Otto klappet i hendene og sa: "Se på raketten vår! Den er perfekt!" Bumpy sprøytet stjernestøv over raketten og den skinte som aldri før. Alle vennene jublet og danset rundt raketten, klare for eventyret som ventet.