Grisen som tok toget til regnbuen

Det var en solfylt dag i den lille landsbyen hvor Cornelia grisen bodde. Cornelia hadde alltid drømt om å se en regnbue. Hun elsket farger, og en regnbue hadde så mange av dem. Mens hun gikk rundt i hagen sin, bestemte hun seg for å dra på et eventyr for å finne regnbuen. Hun pakket en liten sekk med epler og bananer, og begynte å gå mot stasjonen.

I nærheten av stasjonen møtte hun Gill koalaen. Gill satt i et tre og spiste bladene sine. "Hei, Cornelia! Hvor skal du?" spurte Gill nysgjerrig. "Jeg skal finne en regnbue!" svarte Cornelia med et stort smil. "Kan jeg bli med deg?" spurte Gill. "Selvfølgelig!" svarte Cornelia. De to vennene begynte å gå mot togsporet sammen.

Når de kom til stasjonen, så de et fargerikt tog som ventet på dem. "Wow! Se på fargene!" sa Gill begeistret. "Det ser ut som en regnbue!" Cornelia nikket. De gikk bort til konduktøren. "Kan vi få lov til å ta toget til regnbuen?" spurte Cornelia. Konduktøren smilte og sa: "Selvfølgelig, hopp om bord!" Cornelia og Gill spratt inn i toget, og det begynte å bevege seg.

Mens de satt på toget, sang de sanger om regnbuer og vennskap. Utenfor vinduet så de vakre landskap som fløy forbi. Det var grønne skoger, store fjell, og glitrende elver. Cornelia og Gill lo og hadde det gøy, og de kunne nesten føle at regnbuen var nærmere for hvert minutt. "Jeg tror vi er på vei mot noe fantastisk!" sa Cornelia, og Gill nikket ivrig.

Etter en stund stoppet toget ved en vakker dal. "Se, se!" ropte Gill. "Der er regnbuen!" De sprang av toget og så opp. En stor, lysende regnbue strakte seg over himmelen. Den var så fargerik at det nesten så ut som om den var laget av godteri. Cornelia og Gill kunne ikke tro sine egne øyne. De begynte å danse under regnbuen og lo sammen.

Plutselig fikk de en lys idé. "La oss lage en sang til regnbuen!" foreslo Gill. Cornelia nikket entusiastisk. De begynte å synge om alle fargene i regnbuen og hvor glade de var for å være venner. Sangen deres var så vakker at selv fuglene begynte å synge med. "Dette er den beste dagen noensinne!" sa Cornelia, og Gill smilte bredt.

Etter en stund kom konduktøren fra toget tilbake. "Hei, fantastiske sangere! Det er på tide å dra hjem!" sa han med et smil. Cornelia og Gill så på regnbuen en siste gang før de gikk tilbake til toget. De visste at de alltid ville huske denne dagen. Toget tok dem tilbake til landsbyen, og da de kom frem, følte de seg som de lykkeligste vennene i hele verden. "Vi må gjøre dette igjen!" sa Gill. Cornelia nikket. "Ja, og vi kan dra til regnbuen igjen!" Mens solen gikk ned, visste de at de alltid ville ha hverandre og de fargerike minnene fra dagen. Det var en perfekt avslutning på et fantastisk eventyr.