En kveld, da solen gikk ned og månen kom opp, var det en mus som het Matheo. Matheo bodde i en liten hule under en gammel bokhandel. Han likte å lese, men han hadde aldri funnet en bok som var så spennende som den han fant den kvelden.
I boka oppdaget Matheo en hemmelig vei som førte til en skatt. Skatten var en stor, saftig banan som skinte i alle farger av regnbuen. Matheo visste at han måtte finne ut hvor veien ledet, så han bestemte seg for å legge ut på en spennende reise.
På vei til skatten møtte Matheo noen vennlige dyr som visste hvor veien ledet. Men han visste ikke om han kunne stole på dem. Hva skulle han gjøre?
Matheo bestemte seg for å fortsette alene og stole på seg selv. Han visste at han var modig og smart, og at han kunne klare å finne veien til skatten på egenhånd. Han gikk videre og holdt øynene åpne for eventuelle farer som kunne dukke opp på veien.
Etter å ha gått en stund, kom Matheo til en kryssvei. Han visste ikke hvilken vei han skulle ta, men han visste at det var viktig å ta det rette valget. Han stoppet opp og begynte å lure på hvilken vei han skulle velge.
Matheo tenkte nøye, og bestemte seg for å lytte til det vennlige ekornet som bodde i treet. "Gå til høyre," sa ekornet, og Matheo gjorde som han sa. Han fulgte veien og snart oppdaget han at den ledet til en vakker innsjø.
Matheo ble så glad da han så innsjøen. Han visste at skatten måtte være et sted i nærheten. Han klatret ned til vannkanten og begynte å lete. Til slutt fant han den store, saftige bananen som skinte i alle farger av regnbuen. Han jublet av glede og tok skatten med seg tilbake til hulen sin.
Matheo satt ved inngangen til hulen sin og spiste den deilige bananen. Han følte seg så glad og fornøyd med seg selv. Han visste at han hadde tatt det rette valget ved å stole på seg selv, og at han kunne klare å løse alle eventyr som kom hans vei. Og derfor sovnet han, med et stort smil om munnen, og drømte om nye eventyr som ventet på ham.