Skilpadden som ville fly

En solfylt dag ved det store slottet bodde det en glad skilpadde som het Gill. Gill elsket å se opp på den store, lyse månen om kvelden, og han drømte om å fly høyt opp i luften, akkurat som ballongene han så på festivalen. En dag bestemte han seg for at han ville prøve å nå månen.

Gill gikk til vennene sine, Cornelia og Emmi, for å fortelle dem om planen sin. "Vi må ha en stor, fargerik ballong!" sa Gill entusiastisk. Cornelia nikket og sa: "Jeg har en rød ballong som kan hjelpe!" Emmi var litt skeptisk, men hun smilet og sa: "La oss gjøre det sammen!"

Så de tre vennene begynte å blåse opp ballongen. Den ble større og større, og alle tre lo og hadde det gøy. Men snart begynte de å lure på hvordan de skulle få ballongen til å løfte Gill opp mot månen. "Vi trenger noe som kan gi oss kraft!" sa Gill og så opp mot den store, glitrende månen.

Gill og vennene begynte å lete rundt i hagen. Cornelia fant en liten sekk med små, fargerike ballonger. "Se her! Vi kan bruke disse!" ropte hun glad. De begynte å knyte de små ballongene fast til den røde ballongen. Emmi hjalp til med å feste dem, og snart var den røde ballongen fylt med mange små, glade ballonger. "Nå ser det ut som en stor, fargerik sky!" sa Gill og smilte. De så opp på månen og følte seg modige.

Men så kom de på en ny tanke. "Kanskje vi trenger noe å sitte på, slik at vi ikke faller!" sa Emmi. De begynte å lete etter noe som kunne bli et lite sete. Cornelia foreslo å bruke en stor, myk pute fra lekeplassen. "Bra idé!" sa Gill, og alle sammen løp dit for å hente puten. Følelsen av spenning var stor, og de kunne nesten ikke vente med å se om det ville fungere.

Da de kom tilbake med den store, myke puten, festet de den forsiktig til ballongen. Gill klatret opp på puten, og vennene hans holdt fast i snoren. "Er dere klare?" spurte Gill spent. Cornelia og Emmi nikket ivrig, og de kunne nesten ikke tro at de skulle fly. "Vi teller til tre!" sa Emmi. "En, to, tre!" ropte de sammen. Plutselig begynte ballongen å løfte seg! De svevde sakte opp fra bakken, og alle tre lo høyt av glede. De så hagen bli mindre og mindre, og snart svevde de over slottet!