Den Fargerike Frokosten

Det var en solfylt dag i byen Lillehavn. Marius, som alltid likte farger, våknet tidlig. Han strakk seg og smilte fordi han hadde en spennende dag foran seg. Mamma kom inn med frokost. "God morgen, Marius! Er du klar for å spise?" spurte hun. Marius nikket ivrig og så på de fargerike fruktene på bordet.

Etter frokosten bestemte Marius seg for å bruke sin nye telefon. Den var grønn med blå prikker! Han ringte til vennene sine, Signe og Felix. "Hei! Vil dere komme på besøk?" spurte han. "Ja, vi kommer straks!" svarte Signe. Marius var glad. Han elsket å leke med vennene sine.

Når Signe og Felix kom, hadde Signe på seg de kule brillene sine. "Se på meg!" sa hun. "Jeg ser ut som en superhelt!" Felix lo og sa: "Du ser fantastisk ut! Skal vi spille spill på TV?" Marius nikket. De gikk inn i stuen, der den store TV-en ventet på dem.

De satte seg godt til rette i sofaen. Marius, Signe og Felix hadde mye moro med å spille. Det var et spennende bilspill. Plutselig sa Marius: "La oss ha et race! Den som vinner, får velge neste spill!" De var enige og begynte å spille enda raskere.

Etter å ha spilt i flere runder, sa Signe: "Jeg må gå på do!" Da hun kom tilbake, var Felix allerede i ferd med å spille en ny runde. "Vent på meg!" ropte Signe. Marius lo. "Du er så tålmodig, Felix!" Felix smilte og svarte: "Bare vent til jeg vinner!"

Så kom den store overraskelsen. Mamma kom inn med en stor lastebil! Den var rød og gul. "Se hva jeg har!" sa hun. "Vi skal ha en lastebilrace!" Marius, Signe og Felix sprøytet rundt i stuen. De lagde veier med puter og tepper. Det var så moro å kjøre lastebilen! De lo og ropte mens de kjørte.

Da solen begynte å gå ned, satte de seg ned for å slappe av. Marius sa: "Dette har vært den beste dagen noensinne!" Signe og Felix var enige. "Vi må gjøre dette igjen," sa Felix. Mamma smilte og sa: "Det kan vi gjøre. Nå er det på tide å dra hjem." Marius vinket til vennene sine og følte seg veldig glad. Den fargerike dagen var ferdig, men minner om det ville alltid være med ham. "God natt, Marius!" sa mamma. "Sov godt!"