Kjeksen som svev over havet

Det var en gang en pirat som het Piraten. Han seilte verdenshavene på jakt etter spennende eventyr. En solskinnsdag fant han en kjeksformet øy. På kjeken bodde Heksa, en snill heks med evnen til å snakke med dyr.

Ved siden av øya svømte en glad hval. Hver gang den blåste gjennom blåsehullet sitt, laget den vakre regnbuer som svev over havet. Grunnen til dette var at heksa hadde fortalt hvalen en hemmelig setning som gjorde pusten hans magisk. En nysgjerrig hai som bodde i nærheten ville så gjerne vite hva denne setningen var, men hvalen holdt den hemmelig.

Ovenfor i et tre på øya, bodde det et ekorn. Ekornet elsket å spise nøtter og se på når hvalen blåste regnbuer. Men ekornet drømte om å se en ekte regnbue selv, og lurte på hvordan det ville være å svømme med hvalen og haien i det store havet.

Så en dag, tok ekornet mot til seg og hoppet fra tretoppen og ned i det blå, glitrende havet. Ekornet svømte så fort det kunne, og det klarte å holde seg flytende! Det svømte rundt blant bølgene og det føltes som om det svevde. "Dette er fantastisk!" jublet ekornet. Hvalen kom svømmende mot ekornet og blåste en stor, vakker regnbue. Ekornet ble helt stum av beundring.

Men så kom haien svømmende inn fra det dype. Den så det lille ekornet og ble veldig nysgjerrig. "Hva gjør du her oppe fra treet?" spurte haien. Ekornet ble litt redd, for det visste at haien ville vite den hemmelige setningen. Ekornet svarte, "Jeg ville bare svømme med dere og se en ekte regnbue." Haien smilte, men ekornet kunne ikke se om det var et snilt eller et lurt smil.

Med et stort smil på ansiktet, sa haien til ekornet, "Ser du, vi kan godt svømme sammen! Men først, vil du spille en lek med meg?" Ekornet ble overrasket, men gledet seg til å leke. Haien foreslo at de skulle leke en lek kalt 'Finn skatten'. Skatten var en vakker regnbuestein som haien hadde gjemt et sted i havet. "Du må finne regnbuesteinen før solen går ned," sa haien.

Ekornet begynte å se rundt, det dype blå havet var stort og det var mange steder steinen kunne være gjemt. Ekornet svømte rundt for å lete, mens hvalen fulgte etter, klar til å blåse en regnbue hvis ekornet fant steinen. Ekornet visste at det måtte skynde seg, for solen begynte å senke seg ned mot horisonten. Det var både spennende og litt skummelt å lete etter skatten i det store havet.

Men ekornet kunne ikke finne regnbuesteinen. Solen begynte å senke seg raskt ned mot horisonten. Ekornet begynte å bekymre seg. Da kom det plutselig til å huske hva leseren hadde sagt. "Be hvalen om hjelp," hvisket ekornet til seg selv. Så ekornet svømte opp mot hvalen, og sa: "Kjære hval, jeg klarer ikke å finne steinen før solen går ned. Kan du hjelpe meg?" Hvalen så på ekornet med snille øyne og nikket rolig. "Selvfølgelig skal jeg hjelpe deg," sa hvalen.

Hvalen tok en dyp pust, og blåste ut en enorm, lysende regnbue. Denne regnbuen var den største og mest fargerike ekornet noen gang hadde sett. Og midt i regnbuen så ekornet noe skinne i vannet. Det var regnbuesteinen! Ekornet svømte så fort det kunne og plukket opp den skinnende steinen. "Jeg fant den!" ropte ekornet av glede. Hvalen smilte bredt, og haien klappet med finnene sine i vannet. "Bra jobbet, ekorn!" sa hvalen.

Solen gikk ned, og månen begynte å stige opp. Ekornet svømte tilbake til kjeksøya med regnbuesteinen i potene. Heksa så ekornet komme svømmende og rakte ut hånden for å hjelpe det opp på land igjen. Ekornet viste stolt frem regnbuesteinen. "Se hva jeg fant!" sa ekornet. "Du gjorde det, ekorn! Du er en ekte skattejeger!" sa Heksa og klappet ekornet på hodet. Ekornet strålte av stolthet, og hvalen og haien jublet fra havet. Og så, under månelyset, danset de alle sammen på kjeksøya, lykkelige og glade. Og den kvelden før ekornet sovnet, hvisket hvalen den hemmelige setningen til ekornet. Men det, kjære venn, er en historie for en annen natt.