Kyllingen med den røde hånden

Det var en gang, i et stort, vakkert hus langt ute på landet, en liten kylling med navn Kilian. Kilian var ikke som de andre kyllingene. Han hadde en merkelig rød hånd. Denne hånden var ikke vanlig, for den kunne hente hva som helst, enda størrelse 350 ting uten problemer. Men Kilian var lat. Han brukte bare sin røde hånd til å hente godteri og leker.

Hver dag, mens alle de andre kyllingene jobbet hardt med å hakke korn og bygge hønsehus, satt Kilian i skyggen og brukte sin røde hånd til å hente ting han ikke egentlig trengte. En dag kom en annen kylling ved navn Matheo til ham. "Kilian," sa Matheo. "Hvorfor bruker du ikke din røde hånd til noe nyttig?"

Kilian bare lo. "Fordi jeg ikke vil," sa han. "Jeg liker å være lat." Matheo ristet på hodet og gikk. Han visste at Kilian ikke forstod verdien av hardt arbeid.

En dag, kom en liten jente ved navn Freya til hønsehuset. Hun så på Kilian og hans røde hånd. "Hva kan denne hånden gjøre?" spurte hun. "Den kan hente hva som helst," svarte Kilian stolt. "Kan den hente en tomat?" spurte Freya. Kilian lo og sa "Selvfølgelig!"

Men da Kilian forsøkte å hente en tomat med hans røde hånd, kunne han ikke. "Hva skjer?" spurte han forvirret. Freya smilte. "Kanskje hånden din ikke vil være lat heller," sa hun. Kilian så på sin røde hånd. Var det mulig?

Dagen etter begynte Kilian å jobbe hardt, hakking korn og bygging av hønsehus, akkurat som de andre kyllingene. Han brukte sin røde hånd til å hjelpe, ikke bare til å hente godteri og leker. Og da Freya kom tilbake og spurte om hånden hans kunne hente en tomat, kunne den det! Kilian var så glad. Han hadde lært en viktig lekse.

"Jeg tror jeg forstår nå," sa Kilian til Matheo og Freya. "Å være lat er ikke bra. Jeg vil bruke min røde hånd til å hjelpe andre, ikke bare meg selv." Og fra den dagen, var Kilian den hardest arbeidende kyllingen i hele hønsehuset. Og alle var glade, særlig Kilian, for han visste at han brukte sin røde hånd til noe godt. Og alle levde lykkelig alle sine dager.