Krabben, Mauren og Ananasens Trommejam

En varm og solrik dag ved stranden, var den livlige lille krabben Piraten i ferd med å bygge seg et nytt hus i sanden. Piraten elsket sitt nye hjem, men det føltes litt stille. Han ønsket seg noe musikk å klappe kloene til. Da fikk han en glimrende idé! "Jeg skal lage min egen musikk!" sa han og begynte å tromme på skallet sitt med kloene sine.

På den andre siden av stranden bodde det en liten maur ved navn Heksa. Heksa elsket å danse, og når hun hørte den rytmiske trommingen til Piraten, begynte hun å vrikke på baken og trippet i takt med musikken. "Hører du den musikken, Ani?" spurte hun til sin bestevenn Ananasen. Ananasen, som lå litt lenger bort i sanden, ristet på hodet. "Nei, jeg hører ingen ting," sa han og fortsatte å sole seg.

Men Heksa gav seg ikke. Hun visste at hvis Ananasen først hørte musikken, så ville han også begynne å danse. Så hun satte seg på ryggen til Ananasen og begynte å tromme på hans harde skall. Den høye lyden som kom når hun trommet på Ananasen blandet seg med Piratens tromming, og til slutt kunne alle på stranden høre den fantastiske musikken som fylte luften.