Det var en gang en kamel som het Kamelia. Hun bodde på en stor ørken, omringet av sanddyner og kaktuser. En dag, da solen skinte sterkt, fikk Kamelia øye på noe hun aldri hadde sett før. Det var en skinnende rakett som sto midt i ørkenen.
Kamelia var veldig nysgjerrig, så hun gikk forsiktig bort mot rakketten. Da hun var nær nok, hoppet en vennlig blekksprut ved navn Oskar ut av rakketten og hilste på Kamelia. Han hadde reist fra et annet sted langt unna for å utforske jorden.
Kamelia og Oskar ble raskt venner og bestemte seg for å dra på eventyr sammen. De la ut på en reise gjennom ørkenen og møtte en koselig ku ved navn Klara på veien. Klara hadde gått seg vill og trengte hjelp til å finne hjem igjen.
De tre vennene dro avsted og opplevde mange spennende ting sammen. De klatret på høye fjell, svømte i klare elver og sov under stjerneklare netter. De lo og sang og ble bestevenner.
Til slutt, etter mange dager med reise, fant de endelig veien tilbake til Klaras gård. Kuens eier, en snill bonde, var overlykkelig over å se Klara igjen og takket Kamelia og Oskar for å ha hjulpet henne hjem.
Vennene var triste over at eventyret var over, men de visste at de alltid ville ha minnene om den fantastiske reisen de hadde hatt sammen. De sa farvel, men lovet å holde kontakten og møtes igjen snart.
Og så, på en stjerneklar natt, satte Kamelia kursen tilbake til ørkenen, mens Oskar fløy opp i verdensrommet med rakketten. Begge var takknemlige for vennskapet de hadde funnet og visste at de alltid ville ha hverandre i tankene.
Etter det eventyret, levde alle lykkelig i mange år. Og hvis du ser nøye på stjernehimmelen en klar natt, kan du kanskje få et glimt av Kamelia, Oskar og Klara som smiler fra himmelen.