Bølgens hvalsang

Det var en gang en liten bølge som rullet i havet, og var kjent for å være den mest lekne bølgen i hele storsjøen. Bølgen elsket å danse med vinden, rulle over sandbankene og leke gjemsel med solstrålene. Men mest av alt, elsket bølgen å synge. Hun ville vise frem sin vakre stemme til alle som ville høre, og derfor lekte hun alltid rolige melodier på overflaten av havet.

En dag, mens hun sang en av sine vakreste sanger, hørte en vennlig hval melodien og ble rørt av musikken. Hvalen, som var en gammel og klok skapning, bestemte seg for å hjelpe bølgen med å forbedre sangene sine. Han hentet en gammel fiolin som han hadde funnet mange år tidligere, og begynte å spille sammen med bølgen.

Men midt i deres vakre duett, ble den fine musikken avbrutt av en stemme. En modig blomst, kjent som Piraten på grunn av sitt flagrende blad som et piratflagg, ropte fra stranden. "Den vakre duetten din har fått oppmerksomheten til Heksa!", ropte Piraten. Ute i horisonten så de en stor mørk sky - Heksa, som hadde blitt vekket av musikken deres.

Bølgen, hvalen og Piraten kikket mot den store, mørke skyen i horisonten. Heksa kom nærmere og nærmere, og de visste at de måtte prøve å berolige henne med musikken sin. Så uten et øyeblikk å miste, begynte Bølgen å synge igjen, Hvalen spilte på sin fiolin og Piraten klappet i takt. De spilte og sang en lystig melodi, en sang fylt med glede og vennskap, en sang som håpet ville apaisere Heksa.

Heksa, trukket av den vakre musikken, begynte å lytte. Skyene rundt henne begynte sakte å endre form og farve, fra mørk og truende til lysere og mykere. Musikken danset i luften, og hvert notat viklet seg rundt Heksa som en varm favn. Men selv om Heksa virket roligere, var hun fremdeles nær og de visste ikke om sangen deres vill være nok til å stoppe henne.

Da de så Heksa nærme seg, fikk Piraten en idé. "Hvis musikken ikke kan stoppe henne, må vi skjule oss," foreslo han. Så raskt som de kunne, begynte alle tre vennene å se seg rundt etter et sted å gjemme seg. Men hvor kunne en bølge, en hval og en blomst gjemme seg? Bølgen foreslo å rulle seg opp i en skummet bøyle, hvalen tenkte på å dukke dypt under vannet, og Piraten vurderte å krype under et sanddyn. Men ingen av disse ideene ville gjemme dem alle sammen. De fortsatte å spille og synge, håper å holde Heksa rolig mens de tenkte på en bedre plan.

Piraten så på Bølgen og deretter på Hvalen. "Vi trenger en magisk idé," sa han, "Noe som kan beskytte oss alle." Så kom han på noe fantastisk. "Hva om vi alle gjemmer oss i en regnbue?" spurte han. "Heksa kan ikke se oss hvis vi er omgitt av alle de vakre fargene". Bølgen og Hvalen nikket, og begynte å lete etter en regnbue. Men vil de finne en regnbue i tide før Heksa kommer?

"Vi trenger å lage en regnbue raskt!" ropte Bølgen. "Hvalen, kan du synge den magiske sangen din?" Hvalen nikket og begynte å synge en gammel hjertlig melodi. Da han sang, begynte vannet rundt dem å glitre og skinne, i alle farger av regnbuen. Bølgen danset og spratt, hver bevegelse spredte enda mer lys rundt dem.

Det var en skinnende regnbueboble rundt dem, stor nok til å skjule Bølgen, Hvalen og Piraten. Fargene blendet og glitret, de var så vakre at selv Heksa stoppet i ærefrykt. Hun staret mot dem, men hun kunne ikke se noe annet enn en blendende skjerm av farger. Bølgen, Hvalen og Piraten var trygge inne i regnbueboblen.

Heksa, overveldet av den vakre synet, begynte sakte å trekke seg tilbake. Musikk fortsatte å spille, fargene fortsatte å danse, og til slutt forsvant Heksa helt. Bølgen, Hvalen og Piraten pustet lettet ut, regnbueboblen rundt dem falmet sakte. De tre vennene lo og jublet, deres vennskap og samarbeid hadde reddet dem. Fra den dagen, hver gang de spilte musikk sammen, dukket det opp en vakker regnbue over havet. Og de levde lykkelig alle sine dager.