Det var en gang et stort, rundt gresskar som bodde i hagen til et glitrende slott. Gresskaret het Cornelia, og hun drømte om å reise bort. En natt, da månen skinte klart, så hun en ugle som fløy forbi. Uglens navn var Gill, og han bar på en gyllen gave i klørne sine.
Gill fløy ned til Cornelia og sa: "Hei, Cornelia! Jeg har noe spennende til deg! Dette er en magisk nøkkel som kan åpne døren til slottet. Hva vil du gjøre?" Cornelia ble veldig glad og spurte: "Kan jeg se hva som er bak døren?" Gill nikket og fløy tilbake mot slottet.
Cornelia smilte og holdt nøkkelen forsiktig. "Gill, jeg vil gi deg denne nøkkelen!" sa hun. Gill ble veldig glad og tok imot nøkkelen med sine myke klør. "Tusen takk, Cornelia! Nå kan vi åpne døren sammen!" sa han. De fløy mot slottet, og Cornelia kunne nesten ikke vente med å se hva som var bak døren.
De fløy opp til den store døren, og Cornelia satte nøkkelen i låsen. Med et klikk åpnet døren seg, og de ble møtt av en fantastisk syn! Bak døren var det en hemmelig hage med vakre blomster, grønne trær og massevis av små, søte dyr som lekte sammen. En liten kanin hoppet rundt, og en glad sommerfugl fløy forbi. Cornelia og Gill så på hverandre med store øyne. "Se hvor vakkert det er!" sa Cornelia, og de skridte forsiktig inn i hagen.
I hagen fant de flere dyr som vinket til dem. En liten katt med fluffy pels kom bort og sa: "Hei, jeg heter Lilla! Vil dere være med å leke?" Cornelia og Gill nikket entusiastisk. De begynte å løpe etter Lilla, og hagen var full av latter og glede. Men brått hørte de en mystisk lyd fra buskene. Hva kunne det være?
Cornelia og Gill så på hverandre og bestemte seg for å finne ut hva som laget lyden. De forsiktig gikk mot buskene, og til sin store overraskelse så de en liten, redd ekorn som hadde satt seg fast i noen grener. "Å, stakkars deg!" sa Cornelia og bøyde seg ned for å hjelpe. Gill fløy opp til ekornet og sa: "Ikke vær redd, vi skal hjelpe deg!"
Ekornet smilte takknemlig og sa: "Takk, jeg heter Kiki! Jeg ble så opptatt av å leke at jeg ikke så hvor jeg gikk." Cornelia og Gill jobbet sammen for å befri Kiki fra greinene. Etter noen minutter klarte de det, og Kiki spratt opp av det grønne. "Hurra! Jeg er fri!" ropte hun glad.