Snøklokkens venner

Det var en gang en liten slange ved navn Piraten som bodde i en frodig skog. Piraten var ikke som andre slanger. I stedet for å være alene, ønsket han seg venner å leke med. En dag, mens han gledet seg sakte gjennom skogen, møtte han en munter krabbe som kalte seg Heksa. Krabben Heksa hadde mistet skallet sitt og var på jakt etter et nytt hjem. "Kanskje vi kan finne et sammen!" foreslo Piraten.

De to nye vennene vandret videre gjennom skogen, da de plutselig hørte en lyd. Det var en vennlig dinosaur ved navn Snappy som hadde viklet seg fast i noen grener. Med Piratens smidighet og Heksas kløkt, fikk de raskt frigjort Snappy. Takknemlig for hjelpen bestemte Snappy seg for å bli med på deres eventyr. Sammen dro de ut for å finne Heksas nye hjem.

Etter noen timers vandring begynte det å snø. De fant et åpent felt hvor en snømann sto ensom og forlatt. "Hei, jeg heter Frosty!" sa snømannen med et bredt smil om munnen. Piraten, Heksa, og Snappy fortalte Frosty om deres søken, og han ble så rørt at han bestemte seg for å hjelpe. Med magiske grener som armer skuffet Frosty snøen til side, og der, under et mykt teppe av fløyelsaktig snø, fant de et vakkert, tomt skjell.

Heksa var så glad at hun danset rundt på sine små krabbeføtter. Snappy lo så hjertelig at skogen runget, og Piraten følte en varme i hjertet som han aldri hadde følt før. Frosty, med tårer av glede som perlet på kinnene sine, visste at han skulle savne sine nye venner, men han var lykkelig for at han hadde kunnet hjelpe. Fra den dagen av, besøkte Piraten, Heksa og Snappy Frosty hver vinter, og de hadde alltid nye historier å fortelle. Og slik ble den lille slangen, den smarte krabben, den store snille dinosauren og den varmhjertede snømannen de aller beste vennene.