Den forsvunnede bollen

Lille Ole satt på sengekanten og gned søvnen ut av øynene. Han skulle egentlig sove for lenge, men han klarte ikke å slutte å tenke på den forsvunnede bollen. I dag hadde han spist favorittpuddingen sin til dessert, sjokoladepudding med krem. Men da han skulle ta den siste skjeen, var bollen borte!

Plutselig hørte han en rar lyd utenfor vinduet sitt. Det var naboens hest som trippet rundt i hagen. "Kanskje hesten vet hvor bollen min har gjemt seg," tenkte Ole. Han tok på seg tøflene og gikk ut for å spørre.

Men da han kom ut, så han at hesten snakket i telefonen! "Hallo, er det hestepolitiet? Jeg har noen viktige opplysninger om den forsvunnede sjokoladepuddingen," sa hesten. Ole kunne ikke tro sine egne øyne. "Kan du hjelpe meg med å finne bollen min?" spurte han forsiktig.

"Selvfølgelig, lille venn," svarte hesten og satte seg ned for å lytte til Ole. Etter en stund kom de frem til at toget som hadde passert like ved nabolaget tidligere på kvelden, måtte ha tatt bollen med seg på en spennende reise. "Vi må følge sporet og finne ut hvor toget har tatt veien!" utbrøt hesten.

Ole og hesten la ut på eventyr sammen. Etter mye leting og humper og kuler på veien, fant de til slutt toget og lastebilen som hadde tatt bollen med seg. De snakket med vogntogsjåføren, og han lovet å sende bollen tilbake med neste tog som passerte nabolaget.

Ole kunne ikke tro sin lykke da han endelig fikk bollen sin tilbake. Han takket hesten for all hjelpen og lovet å passe ekstra godt på sjokoladepuddingen sin i fremtiden. Så gikk han tilbake til sengen sin, smilende og lykkelig. Endelig kunne han sovne i trygg forvissning om at favorittpuddingen hans var tilbake.