Gresskarets Gylne Bukser

En gang i en fargerik skog bodde det et gresskar ved navn Gulliver. Han elsket å rulle rundt og leke gjemsel blant trærne. En dag mens han lekte, fant Gulliver noe glitrende i gresset. Det var et par gylne bukser! Gresskaret tenkte straks at disse buksene ville gjøre ham til det kuleste gresskaret i skogen.

Da han prøvde å ta på seg de gylne buksene, dukket det opp en stor, grønn krokodille ved navn Kalle. Kalle var ikke skummel, men veldig nysgjerrig. Han hadde aldri sett et gresskar med bukser før! "Hva gjør du med mine bukser?" spurte Kalle med et stort smil. Det viste seg at de gylne buksene egentlig var Kalles favorittbukser som han hadde mistet for lenge siden.

Gulliver var i en knipe. Han ville virkelig ha de gylne buksene, men de tilhørte hans nye venn Kalle. Akkurat da de diskuterte, hørte de en lyd fra buskene. Ut spratt en liten tomat som het Tina. Tina lo og sa, "Det ser ut som dere trenger en løsning på bukseproblemet!"

Gulliver så på Kalle og så på de skinnende buksene. Han visste hva han måtte gjøre. "Her, Kalle," sa Gulliver med et smil. "Jeg tror disse buksene passer bedre på deg." Kalle hoppet av glede og tok på seg sine gylne bukser. De glitret enda mer i sollyset, og Kalle danset rundt i lykke.

Tina klappet i hendene og lo. "Nå ser dere begge glade ut!" sa hun. Gulliver følte seg godt til tross for at han ikke fikk beholde buksene. De tre vennene bestemte seg for å arrangement en liten fest i skogen for å feire de gjenforente buksene og deres nye vennskap. De sang sanger og lekte flere runder med gjemsel til solen begynte å gå ned.

Etter festen smilte Gulliver og sa, "Skal vi leke gjemsel igjen?" Alle var enige og begynte å telle mens Gulliver gjemte seg først. Han snek seg bak et stort tre og prøvde å ikke lage en lyd. Kalle og Tina begynte å lete rundt i skogen med store smil om munnen.

De lette og lette, men Gulliver var ekstra flink til å gjemme seg denne gangen. "Hvor kan han være?" hvisket Tina til Kalle. De sjekket bak buskene, under bladene og i trærne. Men Gulliver var ikke å finne. Det eneste de hørte var den milde brisen som hvisket gjennom bladene. Spenningen om hvor Gulliver kunne være fortsatte å vokse.

Plutselig ropte Tina og Kalle sammen, "Gulliver, gi oss et hint!" Og til deres overraskelse hørte de en myk latter fra toppen av det høyeste treet. De så opp og der så de Gulliver blant grenene, smilende i det gylne sollyset. "Her er jeg!" ropte Gulliver lykkelig.

De løp mot treet og Gulliver rullet forsiktig ned til dem. Alle lo og klemte hverandre. Gulliver sa, "Dette var den beste gjemsel-leken noensinne!" Kalle og Tina nikket og var enige. De var så glade for at de hadde funnet Gulliver igjen.

De bestemte seg for å avslutte dagen med en liten piknik under det store treet. De delte friske bær, fortalte morsomme historier og planla deres neste eventyr sammen. Gresskarets gylne bukser skinte fortsatt i solnedgangen, og alle tre vennene visste at de alltid ville være der for hverandre, uansett hva.