Det var en gang, i et land langt, langt borte, et stort, gyllen oransje gresskar som lå ved siden av en sprudlende fontene. Gresskaret var ikke en vanlig gresskar, fordi det kunne snakke! Det ble kalt Piraten på grunn av sin røffe skall og eventyrlystne ånd."God dag, min venn!" sa Piraten til fontenen hver morgen når solen stod opp.
En dag, som Piraten snakket med fontenen, la han merke til en liten krabbe som krøp ut fra bak en stein. Krabben var rødfarget, med store klokker og livlige øyne. Den så litt engstelig ut, og Piraten, som alltid var klar for et nytt eventyr, spurte: "Hvor kommer du fra, lille venn?". "Jeg kommer fra et sirkus langt borte, hvor jeg var den mest akrobatiske krabben!", svarte den lille krabben med stolthet i stemmen.
Etter flere dager med å bli kjent med hverandre, begynte Piraten, Fontenen og Krabben å drømme om å lage deres eget cirkus. Dagen var fylt med latter, planlegging og forventning. Men så, en kveld, mens stjernene skinte lyst ned på dem, spurte krabben med en usikker stemme: "Men hvordan kan vi lage et sirkus? Vi er bare en snakkende gresskar, en fontene og en liten krabbe."
"Kanskje du har rett, lille venn," svarte Piraten med en tankefull stemme mens han så opp på stjernene. "Kanskje vi ikke har alt vi trenger for å lage et sirkus. Eller... kanskje vi gjør det?" Han gløttet ned på krabben og blinket med det ene øyet.
Krabben så forvirret ut en stund, før et stort smil bredte seg over ansiktet hans. "Selvfølgelig!" utbrøt han. "Vi har allerede alt vi trenger! Piraten, du kan være sirkusdirektør med dine store fortellinger. Jeg kan være akrobaten med mine triks og fontenen kan være fyrverkeriet med sin sprutende vann! Vi trenger bare å bruke det vi har på en ny og spennende måte!"
"Ja, det er det!" utbrøt Piraten, og hoppet opp i glede. "Vi skal lage et cirkus, og publikum vil ikke være i stand til å motstå det!" Han så mot fontenen, som sprutet ut vann høyere enn noen gang før. "Og du, fontene, vil være det vakreste fyrverkeriet noen noensinne har sett!" Fontenen laget et stort sprut, som om den lo av glede.
Men da kom et nytt problem. De visste hvordan de kunne lage et sirkus, men hvordan skulle de la folk få vite om det? Piraten så seg rundt, over vannfontenen, mot de fjerne fjellene. "Vi må finne ut hvordan vi kan invitere folk til det fantastiske cirkuset vårt," sa han med en bestemt stemme. Krabben hoppet opp og ned i spenning, "Ja, la oss gjøre det! Men hvordan?"
Etter å ha tenkt en liten stund, sa Piraten til fontenen, "Kan du sprute vannet ditt så høyt at det når opp til solen? Og når vannet faller ned igjen, kan det lage en stor regnbue over himmelen?" Fontenen nikket og begynte å sprute vann høyere og høyere. Solen skinte på vannet, og en vakker regnbue dukket opp. Den strakk seg fra den sprudlende fontenen hele veien til den andre siden av landsbyen. Alle som så regnbuen, ble nysgjerrige og begynte å følge den.
Piraten, Fontenen og Krabben ventet spent. Etter litt tid, begynte folk fra landsbyen å nærme seg. De fulgte regnbuen og fant frem til cirkuset. De beundret den vakre fontenen, lo av den eventyrlystne Piraten og klappet for den akrobatiske Krabben. "Hva et fantastisk cirkus!" sa de alle sammen. Og på denne måten ble deres lille cirkus kjent for mange, mange mennesker.
På slutten av dagen, da den siste forestillingen var over, samlet Piraten, Fontenen og Krabben seg ved fontenen. De så på regnbuen som fortsatt strålte over himmelen. Alle tre smilte lykkelig mot hverandre. "Vi gjorde det," sa Piraten. "Vi lagde det beste cirkuset noensinne!" Krabben klemte sine venner og sa, "Og vi gjorde det sammen." Fra den dagen av, var det alltid fulle hus i cirkuset, og alle i landsbyen snakket om det fantastiske cirkuset med det snakkende gresskaret, den sprutende fontenen og den akrobatiske krabben. Og de levde lykkelig alle sine dager.