Gresskarets Bølge

Det var en gang et lite gresskar som bodde i en stor og frodig hage. Alle de andre fruktene og grønnsakene var veldig snille, men gresskaret følte seg alltid litt annerledes. Det var for stort og for oransje i forhold til de andre. Men en dag, kom en bølge og skyllet gresskaret bort fra hagen og ut på et stort eventyr.

Gresskaret fløt på bølgen og endte opp på en øde øy. Det var et skummelt sted med mørke skygger og rare lyder. Men gresskaret var modig, og bestemte seg for å utforske øya. Mens gresskaret rullet rundt på øya, oppdaget det noe under en busk. Det var et stort, skinnende egg!

Men egg er ikke bare egg. Dette var nemlig et magisk egg. Og før gresskaret visste ordet av det, klatret en liten kylling ut av det store egget. Kyllingen var veldig sjenert, men gresskaret var snill og prøvde å være vennlig. De to nye vennene begynte å leke og utforske øya sammen.

Så, på den andre siden av øya, oppdaget Gresskaret og kyllingen noe virkelig spesielt. Det var Piraten og Heksa, som var veldig overrasket over å se dem der. Men i stedet for å være slemme, smilte Piraten og Heksa, og inviterte dem til å leke. Det var nemlig slik at Piraten og Heksa hadde vært ensomme på øya, og lengtet etter venner. Dermed ble de alle fire venner, og begynte å leke og ha det gøy sammen.

De lekte gjemsel blant palmene, bygget sandslott, og Heksa lagde til og med en fortryllende leke av en fargerik, dansende sjøstjerne med sin magi. Selv om Gresskaret var annerledes, ble det akseptert og elsket av sine nye venner på øya. Men mens de alle lo og lekte, hørte de plutselig en rar lyd som kom fra en hule litt lenger bort på øya.

Gresskaret og dens venner stoppet og lyttet. Den rare lyden fra hulen var nesten som en knurring. Kyllingen kilte seg inntil gresskaret, og selv de modige Piraten og Heksa så litt usikre ut. Men Gresskaret var ikke redd. Det var tross alt et eventyrgresskar, og det visste det kunne være modig og sterk. Gresskaret rullet mot hulen og sa til sine venner: "Vi må finne ut hva lyden er. Kanskje det er noen som trenger vår hjelp?"

Piraten, Heksa og kyllingen så på hverandre, og så på det modige gresskaret. De nikket alle sammen og la all sin tillit til gresskaret. Sammen innledet de fire vennene en forsiktig, men bestemt, marsj mot hulen. Deres øyne speidet i mørket, og de hørte knurringen bli mer og mer intens. De nådde endelig inngangen til hulen, men lyset fra månen var ikke nok til å se hva som var inne. De stoppet ved inngangen, pustet dypt inn, og...

"Hallo!" ropte de fire vennene inn i mørket av hulen. Deres stemmer ekko innover i det mørke hule, men det kom ingen svar. Knurringen stoppet i et øyeblikk, før den startet igjen, litt svakere denne gangen. De så på hverandre, lurte på hva de skulle gjøre nå.

Gresskaret, som alltid var modig, tok et skritt frem og ropte igjen, "Hallo, er det noen der inne som trenger hjelp?" Til deres overraskelse, kom det en svak, skjelven stemme fra hulen. "Ja, jeg trenger hjelp. Jeg har veldig vondt i magen og jeg kan ikke komme ut."

Uten et øyeblikks nøling, gikk de inn i hulen. Med hjelp av Heksas magiske lys, fant de en stor, vennlig drage med en torn i foten. De jobbet sammen, fjernet tornen og hjalp dragen ut av hulen. Dragen var så takknemlig at den fløy dem alle tilbake til den frodige hagen. Og fra den dagen, lekte de alle sammen hver dag, gresskaret, kyllingen, Piraten, Heksa, og deres nye venn, dragen. Og alle var lykkelige for alltid.