Gresskarvenn og vennene
Det var en solfylt dag ved det store slottet. Cornelia, som bodde i slottet, var veldig glad. Hun hadde invitert vennene sine, Gill elefanten og Emmi pandaen, på besøk. Sammen skulle de utforske hagen rundt slottet og lete etter noe spennende.
Mens de lekte, så de et stort gresskar som skinte i solen. "Se!" ropte Emmi, "det gresskaret ser ut som en kjempestor ball!" Gill nikket og sa, "La oss rulle det bort til slottet!" De tre vennene begynte å rulle gresskar, men det var mye tyngre enn de trodde.
Plutselig hørte de en merkelig lyd fra gresskaret. "Hva var det?" spurte Cornelia med store øyne. De bøyde seg nærmere for å lytte, og det hørtes ut som noen som lo. "La oss åpne det!" sa Gill, og vennene begynte å prøve å åpne gresskaret.
De tre vennene jobbet sammen for å åpne gresskaret. Cornelia sa, "Vi må være forsiktige!" Emmi brukte sine små klør til å skrape, mens Gill brukte snabelen sin for å hjelpe til. Plutselig spratt gresskaret opp, og ut kom en haug med glitter og fargerike konfetti! "Se på alt dette!" ropte Emmi og hoppet rundt i lykkefylt glede.
Plutselig fløy en liten fe ut av gresskaret, og hun var glitrende og vakker. "Hei, alle sammen!" sa feen med en munter stemme. "Takk for at dere åpnet gresskaret mitt! Nå er det fest!" Vennene så på hverandre med store øyne. De kunne ikke tro det de nettopp hadde gjort. "Hva skal vi gjøre på fest?" spurte Cornelia spent. "Vi skal danse og ha det gøy!" svarte feen, og svingsvingte med vingene sine.
Feen tok vennene med til en fortryllet del av hagen. Det var fullt av fargerike blomster, og i midten var det en stor, lysende måne som skinte ned på dem. "Bli med meg!" sa feen, og hun begynte å danse rundt i sirkler. Cornelia, Gill og Emmi plasket etter, og alle lo og hadde det moro. Men plutselig svarte en mørk sky over månen og skapte litt skygge. "Å nei! Hva skjer?" spurte Emmi nervøst. "Vi må finne ut av det!" sa Gill.
Feen smilte og sa, "Ingen grunn til bekymring! La oss følge skyen og finne ut hvorfor den er her." Vennene nikket og begynte å gå mot den mørke skyen. De lo og snakket sammen, og snart kom de til en liten innsjø. Der så de en annen fe som så trist ut. "Hei, hvorfor er du trist?" spurte Cornelia. "Jeg mistet min glitrende krone, og nå kan jeg ikke fly så fint," sa den triste feen. "Vi må hjelpe deg!" ropte Emmi.
Vennene begynte å lete rundt innsjøen. "Kanskje den ligger under vann," foreslo Gill med sin snabel. Så mens de lette, så de noen små fisker som sprutet vann omkring. "Se der!" sa Cornelia og pekte på en fisk som hadde noe glitrende i munnen. "Det må være kronen!" sa Gill og svømte ut for å hente den.