En gang for lenge siden, i en verden borte borte, levde det en dinosaur. Men det var ikke en hvilken som helst dinosaur! Neida, det var en iskremdinosaur ved navn Piraten. Piraten elsket å løpe rundt på sin favorittstrand, der han lagde de aller største fotsporene i sanden.
En dag, mens Piraten koste seg med å grave etter skjulte skatter i sanden, kjente han noe kaldt mot kloen. Da han løftet labben og så ned, oppdaget han noe helt utrolig - en iskrem! Iskremen var like stor som ham selv, og den hadde alle regnbuens farger.
Han var så glad at han brølte av begeistring. Brølet hans var så kraftig at en stor regnbue strakte seg ut over himmelen. Piraten hoppet av glede, men akkurat da han skulle til å spise iskremen, skjedde det noe rart. Iskremen begynte å skinte så sterkt at den lyste opp hele stranden. Nesten som om den ville fortelle ham noe...
Piraten, den store iskremdinosaur, ble litt forvirret og lurte på hvorfor iskremen skinte så sterkt. Kanskje iskremen også var magisk, akkurat som han selv? Piraten bet bestemt vekk frykten og bestemte seg for å undersøke. Tross alt var han en eventyrer, og eventyrere lar ikke noe stoppe dem, ikke engang en magisk, skinnende iskrem!
Da han nærmet seg den lysende iskremen, innså han at den smeltet raskt. Men smeltevannet var ikke vanlig vann, det var små, glitrende regnbuedråper! Dråpene begynte å danse rundt Piraten, noe som fylte ham med glede og beundring. Dette var det vakreste han noensinne hadde sett! Iskremen var ikke bare god, den var også magisk, akkurat som ham selv.
Piraten tok en stor bit av den magiske iskremen med sin store dinosaurmunn. Plutselig begynte kroppen hans å dirre, fra tuppen av halen til toppen av hodet. Men, det var ikke en vond dirring, det var en god en! Det føltes som om han ble fylt av regnbuens energi. Han brølte, ikke av frykt, men av glede.
Da han brølte, skjøt det fargerike ildkuler ut av munnen hans! De var akkurat som det glitrende regnbuedråpene som kom fra den magiske iskremen. Piraten hadde fått en ny magisk kraft! Han kunne nå puste fargerik ild! Han ble så ivrig at han løp rundt på stranden, mens han skjøt ut ildkuler i alle retninger. Men, plutselig stoppet Piraten å løpe. Han hadde merket noe merkelig... Det føltes som om kraften hans sakte begynte å forsvinne.
Piraten begynte å bli bekymret. Hva om hans nye magiske kraft forsvant helt? Han bestemte seg for å prøve noe. Han tok en stor bit til av den magiske iskremen. Og igjen kjente han den gode dirringen. Denne gangen enda sterkere! Kraften hans begynte å komme tilbake, men nå ble den enda sterkere enn før!
Hele stranden lyste opp i vakre regnbuefarger da Piraten brølte igjen. Denne gangen kom det ikke bare fargerike ildkuler ut av munnen hans, men også sprutende regnbuefontener fra hale og føtter hans! Han løp i sirkler rundt på stranden, lo høyt og brølte med glede. Alle de fargerike fontenene og ildkulene lagde de mest fantastiske mønstrene på sanden og i luften. Det var det mest fantastiske og fargerike fyrverkeriet noen noensinne hadde sett.
Den magiske iskremdinosaur Piraten var nå lykkeligere enn noen gang før. Han hadde lært at hans magiske kraft bare ble sterkere med hver bit av den magiske iskremen han spiste. Og han visste at han alltid ville ha sin magiske kraft, fordi det alltid fantes mer magisk iskrem på Regnbuestranden. Og slik levde Piraten lykkelig alle sine dager, sprutende regnbuefontener og fargerike ildkuler, og lage de vakreste fyrverkeriene på stranden hver eneste kveld. God natt.