Gresskarprinsen og strandmusen

Generated story image

Det var engang et stort, rundet gresskar som vokste utenfor et vakkert slott. Gresskaret het Olav, og han drømte om å se havet. Hver dag så han på solen som skinte over stranden i det fjerne.

En dag bestemte Olav seg for å rulle ned til stranden. På veien møtte han en liten mus som het Emmi. Emmi var nysgjerrig og spurte: "Hvor skal du?" Olav svarte: "Jeg vil se havet!"

Olav og Emmi rullet sammen mot stranden. De kunne høre bølgene som krasjet mot land, og lukten av saltvann ble sterkere. Da de kom fram, så de at stranden var full av vakre skjell som funklet i solen. "Se på alle skjellene!" sa Emmi glad. De begynte å lete etter de fineste skjellene de kunne finne.

Olav rullet forsiktig rundt, og Emmi løp forbi ham. Plutselig så hun et stort, glitrende skjell som så ut som en perle! "Olav, kom og se!" ropte hun. Men før Olav rakk å komme bort, hørte de en merkelig lyd fra vannet. Hva kunne det være?

Olav og Emmi stoppet opp og så på hverandre med store øyne. "Hva var det?" spurte Olav nervøst. Emmi trakk på skuldrene, men hun var også nysgjerrig. "La oss gå nærmere og se!" sa hun, og de begynte å gå mot lyden. Det var som om noe beveget seg under vann, og de kunne se bobler som sprøytet opp fra havet. Kanskje det var en vennlig skapning som ville hilse på dem!

Da de nærmet seg vannkanten, så de noe glitrende stikke opp fra sanden. "Se der!" ropte Olav, og de skyndte seg bort for å undersøke det. Der, halvveis begravet i sanden, var en liten, sølvfarget fisk. Den så på dem med nysgjerrige øyne og blunket som om den hadde en hemmelighet å dele. "Hei, små venner!" sa fisken. "Vil dere bli med meg på et eventyr under havet?"

Olav og Emmi så på hverandre med stor entusiasme. "Ja, vi vil gjerne bli med!" sa Emmi. Fisken smilte og sprøytet vann i lufta som små glitter. "Følg meg!" sa den, og svømte ned i vannet. Olav og Emmi bøyde seg forsiktig ned mot bølgene og til deres overraskelse begynte de å synke! Men så, som om vannet hadde magiske krefter, ble de omsluttet av bobler som bar dem med nedover.

Nede under vannet var alt mye mer fargerikt enn de hadde drømt om. Korallene lyste som regnbuer, og fiskene svømte rundt som små stjerner. "Wow, se på alle fargene!" sa Olav begeistret. Fisken ledet dem til en stor, gammel skjellby som hadde glitrende perler i alle farger. "Dette er min hemmelighet," sa fisken stolt. "Nå er det også deres!"

Olav og Emmi kunne nesten ikke tro sine egne øyne. De lekte sammen med fiskene, svømte gjennom skattehuler og samlet vakre perler. Da eventyret var over, førte fisken dem opp til overflaten igjen. "Takk for at dere kom!" sa fisken. "Dere er alltid velkomne her nede!" Med store smil på ansiktene rullet Olav og Emmi tilbake til stranden, hvor solen skinte og havet glitret. De visste at de hadde fått en spesiell venn og et magisk eventyr som de alltid ville huske.