Skattjakten ved Slottsstranden

Det var en solfylt dag, og prinsesse Lotte så utover havet fra det høye slottet sitt. Hun drømte om å seile bort til den gyldne stranden der bølgene danset. "Tenk om jeg kunne finne en skjult skatt!" sa Lotte og smilte.

Hun bestemte seg for å ta båten sin, den lille grønne båten med seil i alle regnbuens farger. Lotte pakket med seg noen kjeks og en liten flaske med juice. Med et spent hjerte satte hun kursen mot stranden.

Da hun kom frem, sprutet vannet opp fra en vakker fontene som plasket og glitret i solen. Lotte så utover stranden, og der oppdaget hun noe som skinte i sanden. "Hva kan det være?" tenkte hun og gikk nærmere for å undersøke.

Lotte bøyer seg ned og begynner å grave i sanden med hånden. Hun kjenner noe hardt, og hjertet hennes banker av spenning. "Kanskje det er en skatt!" tenker hun og graver enda dypere. Sanden flyr rundt henne, og hun ler høyt mens hun graver. Etter en stund kommer hun over en liten kiste som er dekket av gullstøv. Lotte ser på kisten og blir veldig nysgjerrig. Hva er inne i den?

Hun klarer ikke å vente, så hun åpner kisten forsiktig. Inni finner hun glitrende perler, fargerike steiner og en lapp. "Åpne den når natten kommer!" står det på lappen. Lotte lurer på hva som skjer når natten kommer. Vil det dukke opp noe magisk? Hun bestemmer seg for å leke med skatten litt til før solen går ned.

Lotte fortsatte å grave etter mer skatter, og plutselig hørte hun en svag, melodisk lyd som kom fra bølgene. Nysgjerrig snudde hun seg og så en liten, søt sjøhest som danset i vannet. "Hei, lille sjøhest! Hva gjør du her?" spurte Lotte. Sjøhesten svømte nærmere og vinket med sin lille hale. Den så ut som den ville vise Lotte noe spennende, kanskje en annen skatt? Lotte ble ivrig og bestemte seg for å følge sjøhesten. Hun løp bort til vannkanten, og sjøhesten ledet henne til en skjult bukt rett ved stranden.

I bukten var det mange fargerike skjell som glitret som diamanter i sollyset. "Wow! Se på alle disse vakre skjellene!" utbrøt Lotte. Hun plukket opp et stort skjell som var blått og hvitt, og det føltes varmt i hånden hennes. Sjøhesten svømte rundt henne og plasket lett med vannet. Lotte kunne nesten ikke tro hvor mye moro hun hadde! Men hun måtte huske lappen fra kisten. Spørsmålet var: Hva ville skje når natten kom?

Lotte bestemte seg for å lete etter flere skjell, så hun begynte å gå langs bukten. Hun samlet skjell i alle former og farger – noen var stripete, andre var prikkete, og noen var til og med glitrende. Hver gang hun fant et nytt skjell, var hun så glad at hun danset og lo. Sjøhesten svømte rundt henne, akkurat som om den også var glad for å finne alle de fine skjellene!

Da solen begynte å gå ned, ble himmelen fylt med vakre farger – rosa, oransje og lilla. Lotte satte seg ned på sanden for å se på den fantastiske solnedgangen, og hun tenkte på hva som ville skje når natten kom. Plutselig husket hun lappen fra kisten! "Åpne den når natten kommer," sa hun til seg selv. Hun kunne nesten ikke vente!