Gresskarhjulet og Snømannsvingen

En gang i et land dekket av snø, bodde det en snømann ved navn Sebastian. Sebastian hadde en bestevenn som var ganske uvanlig. Det var en ape kalt Matheo. De lekte hver dag sammen i den hvite, kalde snøen. Men en ting Sebastian ikke hadde, var en sykkel, og han drømte om å suse nedover bakker og svinge i store, gledefylte sirkler.

En dag så Matheo og Sebastian et stort, oransje gresskar ligge alene på marken. "Kanskje vi kan bruke dette gresskaret?" sa Matheo. De gravde og skar, og snart hadde de laget de flotteste hjulene du kan tenke deg. "Men hva med setet?" spurte Sebastian. De så seg rundt og fant et par kvister og noen grener. Med et par knuter og litt snø for komfort, hadde de et sete!

Nå manglet de bare styret. Sebastian tenkte hardt, så på den kalde snøen rundt ham, og fikk en idé. Han formet den fineste styre av snø og is. Da alt var klart, satte han seg nervøst på sin nye sykkel, holdt i det glitrende styreren, og Matheo dyttet til med all sin apemuskelkraft.

Sebastian svingte og lo, han var så glad. "Dette er bedre enn jeg noensinne har drømt om!” jublet han. Matheo klappet og hoppet rundt i snøen. Sammen laget de morsomme spor og mønstre på den hvite snøen. Matheo prøvde også, selv om det var litt skummelt først. Men han lærte fort at å svinge og suse på gresskarhjulene var toppen av lykke.

Etter mange timer med lek og moro, ble de enige om at selv om noen ting kan virke skumle ved første blikk, som pottetrening, så kan de bli veldig gøy når man bare prøver. "Å sykle med gresskarhjul er som pottetrening," sa Sebastian. "Litt rart til å begynne med, men så blir det supergøy!" Og med det, syklet de to vennene side om side inn i solnedgangen, med store smil om munnen, glade for at de hadde prøvd noe nytt sammen.