Cornelia hadde en stor, rød ballong. Den var så fin at alle på lekeplassen ville se på den. Gill, den snille hunden hennes, løp rundt og bjeffet av glede mens ballongen svevde i luften. "Se så høyt den flyr!" ropte Cornelia og lo.
Men plutselig skjedde det noe rart. Ballongen begynte å sveve bortover av seg selv! "Vent, ballong!" ropte Cornelia og løp etter. Gill fulgte etter med logrende hale. På veien møtte de Emmi, som hadde kledd seg ut som en tiger. "Jeg skal hjelpe dere!" sa Emmi og sprang etter ballongen.
De fulgte ballongen helt inn i en liten skog, der det sto noe stort og mystisk. Det var en dinosaur! Den så ikke farlig ut, men veldig nysgjerrig. Dinosauren kikket på ballongen og smilte med store tenner. "Hvor kom dere fra?" spurte dinosauren med en dyp stemme. Og da ble alt helt stille.
Cornelia kikket opp på den store dinosauren og tok et lite skritt fremover. "Hei! Har du sett ballongen min?" spurte hun forsiktig. Dinosauren bøyde det store hodet sitt ned mot henne og rynket pannen. "Hm, la meg tenke," sa dinosauren. "Jeg så noe rødt sveve høyt oppe i luften for litt siden. Det fløy mot den store eiketreet der borte!"
"Så vi må dit!" sa Cornelia med glade øyne. Emmi, som fortsatt hadde tigerdrakten på, hoppet opp og ned av spenning. "La oss skynde oss før ballongen flyr enda lenger!" utbrøt hun. Gill bjeffet og begynte allerede å løpe mot eiketreet, men dinosauren strakte ut den lange halen sin for å peke. "Vent litt, kanskje jeg kan hjelpe dere med å komme dit raskere!" sa dinosauren og blunket.
Dinosauren tok frem noe fra en liten pose han hadde på ryggen. Det var et kart! "Se her," sa han, "Dette kartet viser en hemmelig sti som går rett til eiketreet. Hvis dere følger den, kan dere komme dit mye raskere." Cornelia, Emmi og Gill kikket på kartet sammen. "Wow, en hemmelig sti!" sa Emmi, med store tigerøyne. Gill snuste på kartet og bjeffet som om han var klar til å starte. "Kan du vise oss hvor vi begynner?" spurte Cornelia.
"Selvfølgelig!" sa dinosauren og satte seg ned så forsiktig som en gigant kunne. Han pekte på et lite rødt kryss helt nederst på kartet. "Dere må gå dit først," forklarte han, "Det er starten på stien. Husk å følge stjernene som lyser på bakken – de viser veien til eiketreet!" Emmi hoppet av glede og ropte, "La oss finne stjernene!" Cornelia tok kartet, og hele gjengen tok sine første skritt mot det røde krysset, mens dinosauren vinket farvel med halen sin.