Gresskarfest på Slottet
Det var en solfylt dag, og Cornelia, Gill og Emmi lekte ute foran det store slottet. De så opp på den klare, blå himmelen og kunne nesten ikke vente på den store festligheten som skulle skje senere. I parken ved slottet hadde de sett et stort gresskar som så ut som det kunne snakke, og de var sikre på at det var magiske hemmeligheter inni det.
Plutselig hørte de musikk som kom fra sirkuset som var kommet til byen. Det var morsomme klovner, akrobater som fløy gjennom luften, og et stort, fargerikt telt. "Vi må gå til sirkuset etter gresskarfesten!" ropte Gill, og de andre nikket ivrig. Tanken på å danse med klovnene var veldig spennende!
Cornelia, Gill og Emmi bøide seg ned mot gresskaret og tok tak i en liten kniv. De skjærte forsiktig opp gresskaret, og til deres store overraskelse lyste det opp med fine farger! Inni var det ikke bare frø, men også små, glitrende stjerner som danset rundt. “Se så fine de er!” ropte Emmi og strakte hånden sin mot dem. Stjernene så ut som om de ville leke, og de begynte å svirre rundt vennene med latter og glede. Cornelia fniste og sa, “Det ser ut som magiske stjerner!”
Plutselig hørte de en myk, melodisk stemme som kom fra gresskaret. “Takk for at dere åpnet meg! Jeg er en magisk stjerne-venn! Hvis dere ønsker, kan jeg ta dere med på et eventyr!” vennene så på hverandre med store øyne, og de kunne knapt vente med å si ja. Hvilket eventyr ville de oppleve? De var spente på hva som ville skje videre.
Stjerne-vennen smilte og sa: "Bli med meg, jeg skal ta dere til et magisk rike fylt med vakre blomster og glitrende elver!" Cornelia, Gill og Emmi holdt hverandre i hendene og begynte å sveve opp i luften, som om de fløt på en myk sky. De så ned og fikk øye på den fargerike parken, men snart forsvant den bak dem, og de kom inn i et magisk rike hvor alt var lysende og fullt av fargeskiftende stjerner. "Wow!" utbrøt Gill, "Se på alle de glitrende stjernene!"
De landet forsiktig på et mykt teppe av grønne gressletter. Rundt dem danset stjernene, og de kunne høre musikk som kom fra en lysende innsjø. Plutselig dukket det opp en vennlig kanin med store, glitrende øyne. "Velkommen til vårt magiske rike!" sa kaninen. "Hva vil dere gjøre først? Kanskje danse med stjernene eller leke ved innsjøen?"
“Vi vil leke ved innsjøen!” ropte Cornelia, og alle vennene nikket ivrig. Kaninen smilte og sprang foran dem til den glitrende innsjøen. Vannet skinte som diamanter, og det var små, fargerike båter som fløt på overflaten. Emmi så på båtene og sa: “La oss ta en tur på vannet!” De hoppet inn i en liten båt laget av blomstene, og kaninen rodde dem ut på innsjøen. De lo og sang mens de padlet rundt, og stjernene danset over dem.
Mens de lekte, begynte solen å gå ned, og himmelen ble fylt med magiske farger; rosa, lilla og gult. Plutselig fikk de øye på en stor, glitrende fisk som hoppet ut av vannet og sprutet vann over dem. “Ser dere den fisken? Den vil leke med oss!” sa Gill. De begynte å leke sammen med fisken, og de hoppet og sprutet i vannet som om de var i en stor vannkrig.
Etter en morsom stund sa kaninen: “Det er på tide å dra tilbake nå, men vi kan komme tilbake til dette magiske riket når som helst!” Cornelia, Gill og Emmi vinket farvel til fisken og de glitrende stjernene. Med stjerne-vennen ved deres side fløt de sakte tilbake mot slottet, glade for å ha opplevd et så fantastisk eventyr. De kunne nesten ikke vente med å fortelle om det til alle på gresskarfesten, og de visste at de alltid ville ha minner om denne magiske dagen.