Det var en solfylt dag, og Otto, Bumpy, og Bob hadde bestemt seg for å besøke et stort, gammelt slott. Slottet var dekket av grønne klatreplanter og hadde tårn som strakte seg opp mot skyene. De tre vennene var spente på å finne ut hvilke hemmeligheter slottet skjulte.
Da de kom til slottet, så de et stort gresskar som sto foran inngangen. Gresskaret smilte og sa: "Hei, vennene mine! Kan dere hjelpe meg med å finne vennene mine, blekkspruten og krabben?" Otto, Bumpy, og Bob nikket ivrig og lovet å hjelpe gresskaret.
De gikk inn i slottet og begynte å lete etter blekkspruten, som het Blippy. Det var mange rom, og hvert rom hadde spennende ting å se på. Plutselig hørte de en liten lyd fra et rom fylt med bølger. "Kanskje Blippy er der?" sa Bumpy. Vennene smilte til hverandre og bestemte seg for å gå nærmere for å sjekke.
Når de nærmet seg rommet, kunne de se at det var fylt med sprudlende blått vann og fargerike skjell. "Se, der er Blippy!" ropte Otto. Blekkspruten svømte rundt og sprutet vann rundt seg, og vennene lo av de morsomme sprutene. "Hei, jeg ventet på dere!" sa Blippy. "Jeg trenger hjelp til å finne krabben min, Krabby. Jeg tror han har gjemt seg et sted i slottet!"
Vennene ble glade for å se Blippy og lovet å hjelpe ham også. "La oss se i den store hagen utenfor!" sa Bob. De løp ut av slottet og inn i hagen som var full av blomster og små bekker. Plutselig så de noe rødt som beveget seg bak et stort gress. "Kanskje det er Krabby!" sa Bumpy, og de småløp mot det røde objektet.
Da de kom nærmere, så de at det ikke var Krabby, men en vakker sommerfugl med prangende farger. Den fløy rundt dem og sa: "Hei, jeg heter Bella! Hva leter dere etter?" Otto, Bumpy, og Bob ble veldig glade for å møte Bella. "Vi leter etter Krabby," forklarte Otto. Bella smilte og fløy i sirkler rundt vennene før hun sa: "Kanskje jeg kan hjelpe dere! Jeg så Krabby tidligere i blomsterbedet. Han elsker å gjemme seg der!"
Vennene hoppet av glede! De takket Bella og løp mot blomsterbedet. Det var fullt av fargerike blomster, og de var sikre på at de kunne finne Krabby der. Men da de kikket rundt, så de bare flere sommerfugler som fløy rundt dem, og det begynte å bli spennende. "Hvor kan Krabby være?" lurte Bob. Kanskje den lille krabben hadde funnet et helt nytt sted å gjemme seg!
De begynte å se under de store blomstene og tittet bak steinene. Plutselig hørte de en liten klynking. "Hørte dere det?" sa Bumpy. De lyttet nøye, og klynkingen kom fra et lite hull ved foten av et blomsterbed. "Det må være Krabby!" ropte Otto og løp bort til hullet. "Krabby, er du der?" spurte han.
Kranen stakk hodet forsiktig ut av hullet. "Ja, det er meg!" sa Krabby med en glad stemme. "Jeg trodde dere ikke ville finne meg!" Vennene lo og kalte på Blippy, som kom svømmende bort til dem. "Vi fant deg!" sa Blippy, og alle ble glade.
Krabby klatret ut av hullet og vinket til vennene sine. "Takk for at dere lette etter meg! Nå kan vi alle være sammen og ha det moro!" sa han. De tre vennene, Blippy, og Krabby begynte å leke i blomsterbedet, og Bella fløy over dem og sang. Det var en strålende dag fylt med latter og glede, og de visste at de alltid ville være bestevenner.