Gresskartoget og Havets Hemmelighet
En sen høstkveld, da alle vanlige gresskar lå stille i åkrene, kom det et veldig spesielt gresskar til syne. Dette gresskaret var ikke som de andre. Det var et tog! Det tykke skallet dets var malt i en lysende oransje farge, mens inni var det fylt med hundrevis av små seter. Piraten, en munter fyr med en fargerik papegøye på skulderen, var lokføreren.
En dag, etter en lang tur rundt i landet, bestemte Piraten seg for å ta Gresskartoget på en helt ny rute, en rute gjennom havet. Ja, du hørte riktig, gjennom havet! For Gresskartoget var ikke bare et tog, men også en ubåt. Piraten ringte på togets bjelle, og de kjørte ut i bølgene. I det klare vannet møtte de på en vennlig delfin som het Heksa, og hun hoppet gladelig rundt toget mens de kjørte dypere og dypere.
Men dypt nede i havet, mellom sunkne skipsvrak og fargerike koraller, var det ikke bare vennlige skapninger. En stor, skummel hai med skarpe tenner lurte i mørket. Piraten og Heksa så den store skyggen gli forbi vinduene på toget. Hva skulle de gjøre nå? Skulle de fortsette reisen eller vende tilbake?
"Heksa," sa Piraten, "vi må tilbake til overflaten. Det er for farlig her nede." Så han snudde Gresskartoget oppover mot lyset igjen. Som en boble klatret de sakte, men sikkert, mot overflaten, og Heksa svømte ved siden av for å vise vei.
Idet de kom til overflaten, pustet både Piraten og Heksa lettet ut. De var trygge igjen, i den kjente verdenen. Men selv om de var tilbake på overflaten, visste de begge at turen deres ikke var over. De hadde fortsatt mange eventyr å oppleve sammen, og mange steder å oppdage med Gresskartoget.
"Hvordan høres regnskogen ut, Heksa?" spurte Piraten. Heksa hoppet av glede og nikket ivrig. Så, toget gikk av fra havet, og begynte å bevege seg mot regnskogen. Selv om det var litt skremmende med skumle dyr, var de begge opprømt om å se froskene hoppe, apekatter svinge seg i lianene og høre fuglene synge melodiøse sanger.
De reiste gjennom åpne marker og høye fjell, helt til de kom til regnskogen. Det var så mange trær, at man knapt kunne se himmelen. Et mylder av lyder kom fra alle kanter- fugler som kvitret, vannstrømmer som bruste og bladene som raslet. Men så, midt i all gleden, hørte de en høy brøling. De visste ikke hvor lyden kommet fra eller hva den kom fra. De ser på hverandre med bekymrede blikk. "Hva var det?" spurte Heksa nervøst. Piraten ristet på hodet, usikker.
"Vi kan ikke ta noen sjanser, Heksa," sa Piraten rolig. "Vi må vende tilbake. Det kan være farlig her." Så, med et tungt hjerte, bestemte de seg for å snu Gresskartoget. Idet de forlot regnskogen, kunne de høre brølingen bli svakere og svakere til det til slutt forsvant helt.
De returnerte til de åpne markedene og de høye fjellene, alt mens solen begynte å senke seg i horisonten, og fylte himmelen med vakre røde, oransje og lilla farger. De var skuffet over at de hadde måttet forlate regnskogen, men de visste også at de hadde tatt den riktige avgjørelsen. For Piraten og Heksa, var deres vennskap og sikkerhet det viktigste av alt.
Og så, etter en lang dag med eventyr, parkerte Piraten Gresskartoget ved siden av en rolig innsjø. De satte seg ned for å se på solnedgangen, og visste at trass i utfordringene de hadde møtt, hadde de fortsatt hatt en fantastisk dag sammen. Og mest av alt, visste de at det fortsatt var mange flere eventyr som ventet på dem i fremtiden. For nå, sa de god natt til hverandre, og falt i en dyp, fredelig søvn under stjernene, klar for et nytt eventyr når morgendagen kom.