Det var en gang en liten hund som het Gill. Han bodde i et stort slott sammen med vennene sine, Cornelia og Emmi. Slottet lå på toppen av en bakke, omgitt av vakre trær og blomster. En dag bestemte de seg for å utforske hagen rundt slottet. Gill, som var veldig nysgjerrig, ledet an, mens Cornelia og Emmi fulgte etter.
Mens de lekte i hagen, fant de noe merkelig. Det var et stort, oransje gresskar som sto midt i blomsterbedet. Gresskaret så vennlig ut, med et smilende ansikt. Gill bjeffet av glede og sa: "Se på dette gresskaret! Jeg tror det har noe å fortelle oss!" Cornelia og Emmi så på hverandre og ble nysgjerrige.
"Hva tror du gresskaret kan si?" spurte Cornelia. Emmi tenkte litt og svarte: "Kanskje det har en hemmelighet!" De tre vennene bestemte seg for å spørre gresskaret. Gill stakk snuten sin nærmere og spurte: "Hei, gresskar! Har du noe spennende å dele med oss?"
Gresskaret begynte å riste på toppen sin. Det var som om det svarte med et smil. "Ja, mine kjære venner! Jeg har oppdaget noe fantastisk! Det er en koala som bor i treet over her. Den har en magisk evne til å gjøre alle lykkelige!" sa gresskaret. Gill, Cornelia og Emmi ble veldig nysgjerrige. "La oss dra og møte koalaen!" sa Cornelia med entusiasme.
De begynte å lete etter koalaen. De sprang mellom trærne og lekte. Etter en stund kom de til et stort eiketre. Der, høyt oppe, så de en koselig koala som satt og spiste blader. "Hei, koala! Kan du gjøre oss glade?" ropte Emmi. Koalaen så ned på dem med sine store, vennlige øyne og smilte. "Ja, jeg kan hjelpe dere! Kom opp hit, så kan vi ha det moro sammen!"
Gill, Cornelia og Emmi klatret opp i treet så godt de kunne. Koalaen begynte å fortelle dem om de beste leken de kunne spille sammen. "Vi kan lage en stor lekedans! Alle sammen kan hoppe og danse som vilde dyr!" sa koalaen. De tre vennene begynte å hoppe og danse, og snart var hele hagen fylt med latter og glede.
Solen begynte å gå ned, og det ble kveld. Gill, Cornelia og Emmi sa farvel til koalaen og takket gresskaret for at de hadde fått oppleve noe så morsomt. "Takk for at dere kom til meg," sa gresskaret. "Kom tilbake når som helst!" De løp tilbake til slottet, og alle var glade. De visste at når de hadde venner, kunne hver dag være spennende og morsom. Det var en perfekt avslutning på en flott dag.