En gang i tiden, på kanten av et stort ørkenlandskap, bodde det en snill og leken kamel ved navn Piraten. Han var ikke en vanlig kamel, for han hadde en utrolig evne: han kunne snakke! Piraten var kjent for sin vennlige natur, og var elsket av alle dyrene i ørkenen.
En dag bestemte Piraten seg for å ta en tur ut av ørkenen for å se verden. Han begynte sin reise tidlig om morgenen og vandret hele dagen før han slappet av under et stort gresskar om natten. Mens han sov, drømte Piraten om en verden full av eventyr og mysterier. I drømmen hans møtte han Heksa, en snill løve som regjerte over et magisk rike kalt Tusenfrydland, og en morsom blekksprut som danset på vannet.
På morgenen våknet Piraten av solens varme stråler. Han husket drømmen sin og bestemte seg for å finne dette mystiske Tusenfrydland. Men han visste ikke hvordan han skulle komme dit. Plutselig følte han noe ruskete under halen. Det var et kart! Ved en merkelig tilfeldighet var dette kartet akkurat hva han trengte for å finne veien til Tusenfrydland.
Med kartet under halen, startet Piraten sin ensomme reise. Han vandret gjennom sanddyner og over høye fjell. Han tok pauser under skyggen av store trær og drakk fra krystallklare bekker. Selv om han var alene, følte han seg ikke ensom. Han hadde alltid selskap av de vakre stjernene om natten og de sjarmerende fuglene om dagen. Med hvert skritt han tok, følte Piraten seg mer og mer begeistret. Han visste at han var på riktig vei til å realisere drømmen sin.
En dag, etter flere dager med reising, kom Piraten til en stor, brei elv. Han kunne ikke se noen broer eller båter rundt. Elven var for voldsom å svømme i, og Piraten visste ikke hva han skulle gjøre. Plutselig husket han historien om den snille løven Heksa. Hun hadde alltid en løsning på alle utfordringer. Piraten bestemte seg for å stoppe ved elvebredden for å tenke godt på hvordan han skulle krysse den store elven. Vil han klare det? Vil han finne en måte å krysse elven på uten å bli våt?
Da fikk Piraten en idé! Han husket at han hadde et flyvende teppe liggende i lommen sin. Akkurat det teppet han en gang fikk av en god alvevenn han møtte på en av sine ørkeneventyr. Piraten tok ut det flyvende teppet, ristet av sanden og plasserte det nøye på bakken. Han sa et hemmelig ord som alven hadde lært ham, og plutselig begynte teppet å sveve i luften! Piraten hoppet raskt på teppet, spent på om det ville bære han over elven.
Teppet fløy sakte over elven, høyere opp enn de høyeste trærne. Så fantastisk det var å være så høyt opp og se verden fra en annen vinkel! Piraten kunne se de blå fjellene i det fjerne og den endeløse ørkenen han hadde reist gjennom. Hans hjerte hamret i brystet av spenning og glede. Men mens han fløy over elven, så han noe glitre i vannet. Han ble nysgjerrig. Hva kunne det være?
Piraten bøyde seg litt for å se bedre. Det glitrende i vannet ble større og større, og til hans overraskelse sprang det ut av elven en gigantisk fisk, glitrende som en stjerne! Fisken så på Piraten med store, vennlige øyne, og hilste ham med et bredt smil. Piraten var overrasket, men kjente igjen fisken fra drømmen sin. Det var Fisken fra Tusenfrydland, et magisk vesen kjent for sin vennlighet og visdom.
De begynte å snakke sammen, og Fisken tilbød seg å hjelpe Piraten å krysse elven. Piraten, lettet over å ha funnet en venn på veien, takket Fisken og hoppet fra det flyvende teppet og rett på ryggen til den gigantiske fisken. Sammen skvettet de gjennom det blanke vannet, og snart var de på den andre siden av elven. Piraten takket Fisken for hjelpen og sa farvel, for han måtte fortsette reisen til Tusenfrydland.
Etter lange dager med eventyr, kom endelig Piraten til Tusenfrydland. Det var enda vakrere enn han hadde forestilt seg i drømmene sine. Heksa, løven, ventet på ham, og sammen feiret de hans ankomst. Piraten var så glad for at drømmen hans var blitt virkelig. Og han visste at uansett hvor langt han reiste, ville han alltid finne nye venner og oppleve utrolige eventyr. Og det, mine små venner, er slutten på vår historie. God natt, søte drømmer...