Det forsvunnede gresskaret

En skilpadde ved navn Trulte bodde i et slott ved foten av fjellet. Hun elsket å tilbringe dagene sine i hagen, hvor et stort og rundt gresskar alltid sto og lyste opp om kvelden.

En dag da Trulte kom ut for å besøke gresskaret, var det borte. Hun lette overalt, men kunne ikke finne det noe sted. Det eneste hun fant var en mystisk snikende slange.

Sammen med vennen sin, en snill skjoldpadde ved navn Skjoldrik, bestemte Trulte seg for å følge slangen og finne ut hvor gresskaret hadde blitt av.

Trulte og Skjoldrik fulgte den mystiske slangen gjennom skogen, helt til de kom til en stor, mørk hule. Inni hulen kunne de høre en hes stemme hviske: "Gresskaret er mitt nå." Skjelvende av skrekk, lurte Trulte og Skjoldrik på hva de skulle gjøre neste.

Plutselig hørte de et skummelt latter fra et mørkt hjørne av hulen. Da de snudde seg, så de rett inn i de røde øynene til heksa som bodde i skogen. Hva ville skje nå?

Trulte og Skjoldrik bestemte seg for å gå mot heksa og be henne pent om å gi tilbake gresskaret. Med skjelvende stemmer sa de: "Kjære heks, kan vi få tilbake gresskaret vårt? Det betyr så mye for oss." Heksa så på dem med et lurt smil og sa: "Hvis dere kan løse en gåte for meg, skal jeg gi dere tilbake gresskaret." Trulte og Skjoldrik nikket ivrig og ventet spent på hva gåten skulle være.

Heksa klappet i hendene og sa: "Hvilken ting kan fly, men har ingen vinger? Hvilken ting kan falle, men ikke trenger hjelp til å komme opp igjen?" Trulte og Skjoldrik tenkte hardt, før Trulte plutselig ropte ut: "Et blad! Et blad kan fly med vinden, og det kan falle fra treet uten å kunne reise seg igjen!" Heksa nikket imponert og sa: "Ja, det er riktig! Dere kan få tilbake gresskaret deres." Med et trylleslag var gresskaret tilbake på plassen sin i hagen, og Trulte og Skjoldrik var overlykkelige.

Heksa smilte og sa: "Takk for at dere viste respekt og løste gåten min. Nå kan dere glede dere over gresskaret igjen." Trulte og Skjoldrik takket heksa for hennes generøsitet og lovet å ta ekstra godt vare på gresskaret fremover. De gikk tilbake til slottet, hånd i hånd, og gledet seg over den vakre lyset gresskaret spredte. Og så, med et smil om munnen, sovnet de fornøyde og lykkelige for natten.