En gang bodde det en hyggelig Blekksprut på en solfylt strand helt ut i kanten av havet. Blekkspruten, som het Piraten, elsket å leke i bølgene og lage morsomme skygger i sanden med sine lange armer. Men det Piraten likte aller best, var å se på TV. Hver kveld, når solen gikk ned og månen steg opp, krøp han opp på stranden, tok frem sin lille TV, og så på favorittprogrammet sitt.
En dag, mens han satt der og så på TV, merket han at en høy bølge kom rullende mot ham. "Oj oj oj!" tenkte Piraten, og forsøkte å flytte både seg selv og TVen i sikkerhet. Men bølgen var raskere enn han hadde trodd, og med et stort "SPLÆSJ" ble både Piraten og TVen hans skylt tilbake i havet.
Piraten kom seg raskt på beina igjen, eller i dette tilfellet, på armene. Han så seg rundt og kunne se stranden fra et stykke ute i havet. Men TVen hans… hvor var den blitt av? Han begynte å kjenne på en ubehagelig følelse i magen. Hvordan skulle han nå få sett på favorittprogrammet sitt?
Så piraten bestemte seg for å dykke dypt ned i havet for å finne TVen sin. Han dro på seg sine sterke dykkerbriller, tok et dypt pust med sine åtte neser og begynte å dykke ned. Havet var stort og mørkt, men Piraten var ikke redd. Han svømte forbi sjøstjerner og glitrende fisk, forbi gamle skatter og mystiske huler. Men det var ingen TV å se noe sted.
Piraten var nesten i ferd med å miste håpet, da han plutselig så et svakt lys fra en sprekke i en stor klippe. Han svømte nærmere og kunne se at det var et skinnende objekt som lå der inne. Kunne det være TVen hans som lyste sånn? Piraten prøvde å få tak i objektet, men det var for trangt til å få sine store blekksprut armer inn. "Åh nei!" tenkte Piraten da han innså at han kanskje ikke kunne få tak i TVen sin.
Just da kom en liten fisk svømmende forbi. Fisken, som het Boble, var kjent som den snilleste fisken i hele havet. Piraten fikk en idé. "Hei Boble! Kan du hjelpe meg?" spurte Piraten. "Selvfølgelig, hva trenger du hjelp til?" spurte Boble, og blunket med ett øye.
Piraten forklarte at boble skulle svømme inn i sprekken i klippen for å hente det skinnende objektet. Lille Boble var ikke større enn en tangkule, så han kunne lett komme inn i sprekken. Boble nikket og svømte mot klippen, men akkurat da hørte de en stor buldrende lyd!
Den store lyden var fra en mørk skygge som plutselig kom glidende over dem. Det var en enorm mulehval som svømte forbi. Mulehvalen, som var kjent som den vennligste hvalen i havet, løftet sin gigantiske hode og hilste på Piraten og Boble. "Hva gjør dere her nede, mine små venner?" spurte Mulehvalen med en dyp, vennlig stemme. Piraten forklarte hvalen om det skinnende objektet som lå fastklemt i klippen, og at de trodde det kunne være Piratens tapte TV.
Mulehvalen lo en dyp og rungende latter og sa, "Ikke bekymre deg, Piraten. Jeg skal hjelpe deg å få TVen din tilbake." Så han svømte nærmere klippen og blåste en kraftig strøm av vann med sin store blåsehull mot klippen. Sprekken åpnet seg litt mer, og Boble klarte å svømme inn og hente det skinnende objektet. Det var virkelig Piratens tapte TV!
De tre vennene jublet stort. Piraten takket Mulehvalen og Boble for hjelpen, og de tre svømte sammen tilbake til stranden hvor Piraten endelig kunne se sitt favorittprogram igjen. Og fra den dagen av, istedenfor å se på TV alene, inviterte Piraten alltid sine nye venner, Mulehvalen og Boble til å se på TV sammen. Og de levde lykkelig alle sine dager. God natt!