Gresskar og Hundekake

Det var en gang et stort, rund gresskar som vokste foran et gammelt, flott slott. Gresskaret het Olav, og han drømte om å bli en del av en deilig kake. En dag kom hunden Isak forbi. Isak elsket å snuse rundt slottet og lekte alltid i hagen.

Da Isak så Olav, fikk han en lys idé. "Vi kan lage en fantastisk kake sammen!" bjeffet han glad. Olav ble veldig glad for idéen, og de begynte å samle ingredienser fra hagen. De plukket søte bær og friske urter, men de trengte noe mer.

Mens de lette etter mel i det gamle slottet, oppdaget de en hemmelig dør bak et stort teppe. Olav og Isak så på hverandre og smilte. "Kanskje det er noe spennende der inne som vi kan bruke i kaken vår!" sa Isak spent.

De trakk teppet til side og åpnet den hemmelige døren. Bak døren var det et magisk rom fylt med lysende stjerner og glitrende konfetti. Midt i rommet sto en stor, glitrende krystall som skinte i alle regnbuens farger. "Åh, se på det!" bjeffet Isak og logret med halen. "Kanskje vi kan bruke dette til kaken!" Olav nikket ivrig, for han hadde aldri sett noe så vakkert før. Sammen gikk de inn i rommet for å se nærmere på krystallen.

Da de kom nærmere, hørte de en myk stemme. "Hei, velkommen til mitt magiske rom! Jeg er Stjernefeen," sa stemmen. "Hvis dere vil ha magiske ingredienser til kaken, må dere først hjelpe meg med en oppgave!" Olav og Isak så på hverandre og smilte. De elsket å hjelpe til. "Hva kan vi gjøre for deg?" spurte Olav spent. "Jeg trenger noen glitrende stjerner til mine vinger," sa Stjernefeen med et smil. Olav og Isak var klare for eventyret!

Olav og Isak begynte å lete etter glitrende stjerner i det magiske rommet. De så opp mot taket, hvor stjernene hang som små lampene. "Se, der er en!" ropte Isak og hoppet opp for å ta tak i en stjerne. Olav fulgte etter, og sammen klatret de opp på en stor, myk sky som svømte rundt i rommet. De plukket stjerner og la dem i en liten kurv som de hadde tatt med seg.

Mens de plukket stjerner, begynte den glitrende krystallen å skinne sterkere. "Flott jobba!" sa Stjernefeen. "Men vi trenger flere stjerner for å få vinger til å fly!" Olav og Isak smilte stort og ble mer motiverte. De bestemte seg for å lete enda mer, men hvor skulle de begynne? Det var så mange glitrende steder de kunne undersøke i det magiske rommet.

Da Olav husket hva leseren hadde sagt, sa han: "La oss lete bak den store, glitrende krystallen!" Isak nikket og de krabbet forsiktig bak krystallen. Bak den oppdaget de en skjult hule fylt med stjerner som lyste som små soler. "Se på alle disse!" ropte Olav lykkelig. De begynte å plukke stjernene og fylte kurven sin helt opp.

Når de kom tilbake til Stjernefeen, sprutet de stjernene ut av kurven. "Se hva vi fant!" bjeffet Isak stolt. Stjernefeen smilte bredt og begynte å festet stjernene på vingene sine. "Takk skal dere ha! Nå kan jeg fly høyt opp til stjernene og se til dere!" sa hun med en glad stemme.

Olav og Isak klappet i hendene av glede. Stjernefeen fløy opp i luften og danset rundt dem før hun sa: "Som takk for hjelpen, vil jeg gi dere den mest fantastiske kaken ever!" Og med en magisk bevegelse forvandlet hun stjernene til en nydelig gresskarkake, som duftet himmelsk. Olav og Isak feiret sammen med kaken, og de levde lykkelig alle dager etter.