Det var en gang et stort, vakkert slott som lå på toppen av en høy bakke. Slottet hadde glitrende tårn og en stor hage med fargerike blomster. En dag bestemte Otto, den glade gutten, seg for å besøke slottet. På veien møtte han Bumpy, et stort gresskar med en vennlig stemme.
"Hei, Otto!" ropte Bumpy. "Vil du bli med meg til slottet? Jeg har flere spennende venner der!" Otto nikket og sammen begynte de å gå mot slottet. Da de kom nærmere, så de noe grønt stikke opp fra bakken. Det var Bob, en snakkende brokkoli!
"Hallo, Otto og Bumpy! Jeg har hørt om dere!" sa Bob med et smil. "Det er en fest i slottet i kveld, med masse frukt og grønnsaker! Vil dere være med?" Otto og Bumpy ble veldig glade og løp mot slottet, men hva ventet dem der inne?
Otto og Bumpy kom til den store, glitrende døren til slottet. Otto tok et dypt pust og sa: "La oss åpne døren!" Bumpy rullet seg nærmere og sammen dyttet de på døren. Den åpnet seg sakte, og de ble møtt av et sprudlende syn. Slottet var fylt med fargerike ballonger og glade frukter som danset til musikken. Det var virkelig en fest!
"Se på alle vennene våre!" ropte Bumpy. Det var så mange grønnsaker og frukter som lo og hadde det gøy. Otto fikk øye på en stor, gyllen ananas som danset på et bord. "Velkommen, Otto og Bumpy!" sa ananasen med en glad stemme. "Vi har ventet på dere! Vil dere være med å danse?" Otto og Bumpy smilte stort og begynte å danse, men hva skulle skje videre med festen?
Otto og Bumpy danset lykkelig sammen med de andre fruktene og grønnsakene. De hoppet, snurret og lo, og stemningen var så sprudlende. Plutselig fikk Bumpy en idé. "La oss lage en stor ring og danse sammen!" foreslo han. Alle fruktene og grønnsakene ble enige og de samlet seg i en stor sirkel. Musikkens rytme ble høyere, og de begynte å danse enda mer energisk, alle sammen i takt. Det var en morsom dans med mye latter og glede.
Mens de danset, la Otto merke til noe glitrende i hjørnet av rommet. "Hva er det som skinner der borte?" spurte han nysgjerrig. Bumpy og de andre vennene stoppet dansen for å se. "La oss gå og finne ut av det!" sa Otto. Med nye spenninger og nysgjerrighet i luften, begynte de å gå mot det mystiske glitret. Hva kunne det være?