Gresskarets Hemmelighet

En morgen våknet Cornelia til lyden av en trompet som tutet langt borte. Hun løp ut av det lille slottet hennes familie bodde i, og der, midt på enga foran slottet, stod et enormt gresskar! Ved siden av gresskaret sto Gill, den trofaste hunden hennes, som bjeffet ivrig. "Hva er det, Gill? Hvor kom dette fra?" spurte Cornelia, mens hun gransket det skinnende oransje gresskaret.

Plutselig åpnet en liten dør seg på siden av gresskaret, og ut hoppet en klovn med en rød nese og en høy hatt. "Velkommen til Sirkus Gresskar!" ropte han og gjorde en salto. "Jeg heter Emmi, og jeg trenger hjelp fra noen som bor i dette slottet. Men før jeg sier hva, må vi spise en bit av denne magiske kaken." Ut av ingensteds dukket en liten kake opp i hendene hans, pyntet med masse strøssel.

Cornelia så undrende på kaken, mens Gill snuste nysgjerrig på den. "Hva skjer hvis vi spiser den?" spurte hun. Emmi blunket lurt og svarte: "Det finner vi ut! Kanskje noe fantastisk! Men det er opp til dere." Cornelia og Gill så på hverandre, usikre på om de skulle ta en bit eller ikke.

"Vent litt," sa Cornelia og lente seg ned mot kaken. "Hva er det som gjør denne kaken magisk, Emmi?" Klovnen smilte bredt og klappet i hendene. "Godt spørsmål, lille venn! Denne kaken er spesiallaget for å åpne dører til fantastiske eventyr. Men jeg kan ikke si hva som vil skje – det er en overraskelse!" Gill bjeffet forsiktig, som om han også ville vite mer. Emmi lo og satte seg i gresset ved siden av dem. "Men jeg lover at det bare er bra ting som kan skje," sa han og rakte ut kaken til dem igjen.

Cornelia klappet Gill på hodet mens hun tenkte. "Hva synes du, Gill? Skal vi prøve?" Gill logret med halen og så nysgjerrig ut. Men før de kunne bestemme seg, sukket Emmi høyt og sa: "Men vi må skynde oss! Det magiske pulveret på kaken varer ikke så lenge. Hva sier dere, tør dere ta sjansen?" Cornelia og Gill så på hverandre igjen og begynte å fnise. Eventyr hørtes jo spennende ut, men det var fortsatt litt skummelt å ikke vite hva som ville skje!

Cornelia tok et lite stykke av kaken og smakte forsiktig. Den var søt som honning og hadde en liten sprø lyd når hun tygde. Plutselig begynte kaken å glitre og sende ut små lys, som om stjernene hadde hoppet ut av nattehimmelen! Gill logret ivrig med halen og begynte å hoppe rundt i sirkler, mens Emmi klappet hendene i ren begeistring.

"Åh, se på deg, Cornelia!" utbrøt Emmi. Cornelia så ned på seg selv og oppdaget at hun nå hadde på seg en glitrende kjole som skimret i alle regnbuens farger. Gill hadde fått en liten, sølvfarget kappe rundt nakken! "Wow, jeg føler meg som en eventyrprinsesse!" lo Cornelia, og hun og Gill løp rundt mens de glitret som magiske stjerner i gresset.

Cornelia og Gill tittet på Emmi, som allerede var på vei inn i gresskaret, og de bestemte seg for å følge etter. Da de gikk gjennom den lille døren, oppdaget de en hemmelig, magisk verden med karuseller som svevde i luften og sukkerspinntrær som glitret som diamanter. Gill snuste nysgjerrig rundt, og Cornelia lo da en liten kanin med en blå hatt vinket til dem og danset av gårde.

"Her inne er alt mulig!" sa Emmi og slo en ny salto. "Men vi må finne Den Store Lykken, for den holder dette stedet magisk!" Cornelia nikket bestemt, og sammen med Gill fulgte hun Emmi gjennom en sti laget av gyldne blader. Plutselig kom de til en stor fontene som sprutet regnbuevann, og i midten satt en liten fugl med en gullkrone. "Er det du som er Den Store Lykken?" spurte Cornelia. Fuglen nikket og sang en vakker melodi som fikk alle til å smile stort.

"Takk for at dere fant meg," kvitret fuglen. "Nå kan den magiske verdenen leve videre!" Plutselig fløy fuglen opp og danset i luften, mens fontenen lyste enda sterkere. Cornelia, Gill og Emmi kjente en herlig varme i hjertet. "Kom tilbake når dere vil!" ropte Emmi da Cornelia og Gill gikk tilbake ut av gresskaret. Og akkurat da solen gikk ned, sto det lille slottet deres der igjen, men med et glimt av magi i luften. Cornelia smilte til Gill. De visste at de alltid kunne finne eventyret igjen.