Nesehjelp i Vannmelonland

I den fjerne, syltetøyde dalen, kjent som Vannmelonland, bodde det en liten bjørn ved navn Basse. Basse var ingen vanlig bjørn. Han hadde en stor, rød nese som kunne lukte vannmeloner fra kilometers avstand. En dag mens han spilte fiolin under det store epletreet, kjente han en søt duft av den største og saftigste vannmelonen han noen gang hadde luktet.

Med fiolinen fremdeles i pote, fulgte Basse nesen sin gjennom busker og over bakker, til han kom til en gigantisk vannmelon liggende rett foran ham. Men denne var ikke som de andre vannmelonene; den var sprekkeferdig og virket nesten magisk. Basse satte seg ned, tok en dyp innånding og begynte å spille en melodi på fiolinen sin, håp om at den ville åpne den store frukten.

Musikken skapte vibrasjoner i luften, og vannmelonen begynte å riste! Plutselig hørte Basse en lyd – var det noe INNI vannmelonen? Musikken stoppet, og Basse ventet spent på å finne ut hva som kunne være inni den gigantiske vannmelon.