Det var en gang et stort slott hvor prins Matheo bodde. Han elsket å gå ned til dammen og se på fiskene som svømte rundt. En dag, da han kastet brødsmuler til fiskene, hørte han plutselig en rar lyd. Det var en telefon som ringte – midt i dammen! Matheo var så overrasket at han nesten falt i vannet.
Da han svarte på telefonen, var det en glad stemme i andre enden. Det var fiskeprinsessen Kilian som hadde ringt for å invitere Matheo til en fiskedans i slottets kjeller. Matheo ble så glad at han løp til kjelleren for å finne en fin kjole å ha på seg. Der fant han den vakreste kjolen han noensinne hadde sett – den skinte som stjernene på himmelen.
Da han kom til fiskedansen, var alle fiskene på plass og ventet spent. Kilian og Matheo danset og lo hele natten lang, og alle var så glade for å ha det så gøy sammen. Til slutt takket fiskeprinsessen Matheo for at han kom, og ga ham en magisk klem som fikk kjolen til å skinne enda sterkere.
Matheo lo og lo av glede da han gikk tilbake til slottet. Han visste at han alltid ville ha en spesiell venn i fiskeprinsessen Kilian, og at kjolen ville minne ham om den fantastiske kvelden for alltid. Og mens han la seg ned i sengen, kunne Matheo ikke vente med å fortelle om eventyret til sin gode venn Sebastian – han visste at Sebastian ville elske å høre om fiskedansen i slottets kjeller.