Gresskar-bjørnen og Hvalslottet
Det var en gang et stort, glitrende slott som lå på toppen av en grønn bakke. Slottet hadde tårn som strakk seg opp mot skyene. I slottet bodde tre gode venner: Cornelia, Gill og Emmi. De elsket å leke sammen og oppdage nye ting. En dag bestemte de seg for å utforske den store, magiske skogen som lå ved siden av slottet.
Mens de gikk gjennom skogen, så de noe merkelig. Det var et stort gresskar som lyste i solen. Cornelia, som alltid var nysgjerrig, sa: "La oss gå nærmere!" Da de kom nærmere, så de at gresskaret hadde ansiktet til en bjørn. "Hei, jeg heter Bobo!" sa gresskar-bjørnen med en vennlig stemme. "Jeg trenger hjelp!"
Bobo forklarte at han hadde mistet en viktig ting, en gylden nøkkel som kunne åpne en hemmelig dør i slottet. "Uten nøkkelen kan jeg ikke komme inn og hente skatten min!" sa Bobo med en trist stemme. Gill, som alltid var modig, sa: "Vi skal hjelpe deg, Bobo! Vi skal finne nøkkelen!"
De tre vennene og Bobo begynte å lete etter nøkkelen. De sjekket under store steiner, bak trærne, og selv i bekken. De lette høyt og lavt, men nøkkelen var ingen steder å finne. Plutselig hørte de et merkelig lyde fra en stor dam. Det var en hval som svømte rundt. "Hei der! Kan jeg hjelpe?" spurte hvalen vennlig.
Alle jublende ble glad, for det var den gyldne nøkkelen! Bobo brøt ut i latter og sa: "Takk så mye! Nå kan jeg endelig åpne døren!" Selv om de var glade, var det også en liten del av dem som følte seg triste for at eventyret var over. Men Bobo sa: "Ikke bekymre dere! Dere kan komme med meg inn i slottet!"
Inne i slottet var det fullt av lyse farger og glitrende skatter. Bobo førte dem til et rom fylt med de vakreste tingene de noensinne hadde sett. "Dette er min skatt!" sa Bobo, og alle fikk velge en skatt hver. Cornelia valgte en fargerik krystall, Gill fikk en liten klokke som alltid viste tid for eventyr, og Emmi fikk en myk bamse som kunne snakke. De tre vennene og Bobo feiret med sang og latter, og de ble beste venner for alltid. Da solen gikk ned, sa de farvel til Bobo, men lovte å besøke ham igjen. De gikk tilbake til slottet sitt, glade og fylt med minner fra dagen. Slik endte et nytt og spennende kapittel i livene deres.